Ti år med Utöya-angrepet: «Hat eksisterer fortsatt»

Selv et tiår etter angrepene fra høyreekstreme Breivik i Oslo og på øya Utöya, har landet ennå ikke kommet over det utrolige angrepet. I mellomtiden føler de hemmelige tjenestene terror igjen.

Ved middagstid ringte kirkeklokkene over hele Norge. I hovedstaden Oslo var gravferden i domkirken nettopp avsluttet. Der talte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. På den tiden, den dystre 22. juli 2011, var han leder av den norske regjeringen.

Bomben eksploderte rett foran skyskraperen med kontoret hans, og drepte åtte mennesker før «terroristen», som Anders Breivik vanligvis kalles bare i Norge, på øya Utöya ytterligere 69 for det meste unge mennesker i sommerleiren til sosialdemokratiet ungdomsorganisasjon brutalt rammet.

Stoltenberg var en av nøkkelpersonene i forsøket på å takle det som hittil var helt utenkelig. Nordmennene klarte det egentlig ikke. «For ti år siden møtte vi hat med kjærlighet. Men hat eksisterer fortsatt. Vi ser det når overlevende blir truet og folk er redde for å uttrykke sine meninger fritt,» sa Stoltenberg. «Vi minner oss selv om og om igjen at du ikke trenger å kjempe for demokrati bare én gang.»

Ali Esbati overlevde Utöya og er nå medlem av venstresiden i Riksdagen. Ifølge ham mottok én av tre overlevende trusler og hatmeldinger. «Det er virkelig skummelt at så mange har møtt dette,» sier Esbati. «Samtidig er det en av grunnene til at jeg snakker så mye som mulig om at disse tankene overlever der ute og er en fare for alle, selv på dager de ikke fører til massedrap.»

Utoya er ikke over. Dette er det stadige temaet for denne minnedagen, som avsluttes først sent på kvelden med en stor festsending på radio og fjernsyn, med tale av kong Harald.

Det er ikke over, sier Jonas Gahr-Støre, president i Norges Socialdemokrater: «En av utfordringene var å snakke om slike grusomme opplevelser. I årevis kunne vi ikke snakke om hvordan en mann ble radikalisert. Hvordan det var et verdensbilde som drev ham. til slike handlinger.» Vi er nå mer modne til å ha denne diskusjonen, og det er også nødvendig, fordi trusselen vedvarer, sa Gahr-Støre.

Tiden renner ut. En ny Utöya kan ikke utelukkes, sa Siv Sørensen i Statens etterretningstjeneste: «Vi tror at høyreekstreme kan prøve igjen å gjennomføre terrorangrep. Dessverre må vi se at de fortsatt er aktuelle.»

På den tiden hadde de alle sverget til seg selv: «Aldri mer en 22. juli». Ikke flere døde terrorister som Oslo og Utöya, hvis navn har blitt lest flere ganger i dag, slik at i det minste ikke minnet om dem dør.