Stockholm, Istanbul, Frankfurt, New York Som forventet hevet den norske sentralbanken benchmarkrenten fra null prosent til 0,25 prosent torsdag. Samtidig har sentralbanksjef Øystein Olsen lovet ytterligere renteforhøyelser. «Normaliseringen av økonomien viser at det er riktig å starte en gradvis normalisering av referanserenten med en gang,» sa han.
Dette bekrefter en global trend mot å stramme pengepolitikken. Deutsche Banks Jim Reid kommenterer denne trenden med at risikoen for sentralbankfeil øker. Det gjenstår imidlertid å se om feilen strammer for tidlig eller for sent.
I tillegg til Norge har sentralbankene i Tsjekkia, Sør -Korea og Island allerede forsiktig hevet styringsrentene. Bare den tyrkiske sentralbanken motarbeidet trenden torsdag med et overraskende rentekutt.
Olsen forventer at hovedrenten i Norge vil stige ytterligere i år. Den andre renteforhøyelsen vil trolig komme i desember, sa han. I det kommende året forventer sentralbanken ytterligere tre renteforhøyelser, så styringsrenten forventes å være 1,25% i slutten av 2022.
Dagens beste jobber
Finn de beste jobbene nå e
bli varslet via e -post.
Gjenopprettingen av norsk økonomi gjenspeiles blant annet i den lavere arbeidsledigheten. Tidligere i år var det 4,4 prosent, det sentrale statistikkontoret satte det til 2,7 prosent for august. Hvis norsk økonomi vokste bare 2,5% i fjor, forventer sentralbanken nå en økning på 3,9%.
Forventning til økning i norsk økonomi
Dette har også økt prognosene litt fra for tre måneder siden. På den tiden spådde den 3,8% vekst i 2021. For neste år justerte den vekstprognosen med 0,4 prosentpoeng til 4,5%.
I fjor kuttet Norges sentralbank benchmarkrenten tre ganger. Dermed fortsatte det å drive et allerede hett eiendomsmarked. Sentralbanken ser imidlertid ikke risikoen for overoppheting. På den annen side er det bekymret for høye energipriser. Du har alltid prisutvikling i sikte, forklarte Olsen. Imidlertid ønsket han ikke å si til hvilket prisnivå sentralbanken ville gripe inn.
I Storbritannia endret Bank of England ikke pengepolitikken torsdag. Forventningene stiger imidlertid om at det kan være en forventet økning i referanserenten det neste året, som for øyeblikket er 0,1 prosent.
I eurosonen kan beslutningen tas i desember om å avslutte obligasjonskjøpsprogrammet kjent som PEPP, lansert spesielt for å bekjempe kronkrisen, i slutten av mars. Etter det vil imidlertid ytterligere 20 milliarder euro per måned innkjøpsprogram fortsette, kanskje til og med integrert.
Uansett er en rentestigning i euroområdet foreløpig ikke forutsigbar. Styringsrenten er null prosent, innskuddsrenten, som praktisk talt er enda viktigere, er minus 0,5 prosent.
Renteoppgang neste år
Den amerikanske notatbanken (Fed) kunngjorde onsdag en reduksjon, også kjent som «avsmalnende», i obligasjonskjøp relativt tydelig. Hvis økonomien fortsetter å komme seg, kan «avsmalning snart være aktuelt». Med disse ordene forberedte Fed-leder Jerome Powell investorene på at Fed relativt raskt kunne avslutte sitt aggressive obligasjonskjøpsprogram tidlig i midten av 2022.
Fed kunngjorde også mulige rentestigninger for neste år. Ni av de 18 komitémedlemmene forventer rentestigninger i året som kommer og derfor raskere enn forventet. Styringsrenten forblir i det lave området på 0,0-0,25 prosent. Powell gjorde det klart at spørsmålet om renteforhøyelser er fleksibelt og at investorer vil følge nøye med på hvert ord om emnet fremover.
Mange observatører forventer nå at Fed på novembermøtet vil kunngjøre at det vil redusere obligasjonskjøp fra desember. «Tapering vil bli avgjort på neste møte,» sier Georgetown -professor og tidligere Pimco -økonom Paul McCulley.
USAs inflasjon er for høy
Markedet godtok kunngjøringene rolig. «Kanskje det er et tegn på at tiden er inne for å gå ned uten at markedene går amok,» kommenterte Liz Young, investeringsstrateg i Sofi. På onsdagens pressekonferanse sa Powell at denne beslutningen vil bli tatt basert på inflasjon og arbeidsmarkedssituasjon. Den siste tiden har inflasjonen steget raskere enn Fed forventet.
Dette skyldtes hovedsakelig flaskehalsene i tilbudet av sjetonger og var et resultat av kronekrisen. Varer og tjenester koster 5,3% mer i august enn i samme måned i fjor. I sin nye prognose antar sentralbanken at inflasjonen vil stige til 4,2 prosent i år, noe som vil være mer enn det dobbelte av Fed -målet.
Likevel fortsetter sentralbanken å tro at inflasjon er et midlertidig fenomen og føler seg bekreftet av de siste inflasjonsdataene. «Vi har gjort betydelige fremskritt med inflasjonen,» sa Powell. Når det gjelder arbeidsmarkedet, “tror noen av oss at målet allerede er nådd. Andre tror det vil ta litt tid, forklarte han.
Tidligere Fed -styremedlem Robert Heller ser på inflasjonen som mindre avslappet enn Powell. «Det kommer mer,» sa den tyskfødte økonomen. Kinas forsyningskjedeproblemer og stigende lønn vil fortsette å øke prisene. Heller mener derfor at rentestigninger vil være uunngåelig før eller siden.
Videre: Den amerikanske sentralbanken kutter vekstprognosen for i år.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»