Lav valgdeltakelse i sårede Libanon

For første gang siden en rekke alvorlige kriser og katastrofer rammet landet, gikk Libanon til valg på søndag.

Ved det siste stortingsvalget i 2018 klarte kun én kandidat som ikke tilhørte de sterkt kritiserte etablerte partiene å vinne en av 128 seter i parlamentet.

Og siden den gang har landet gjennomgått en protestbevegelse som har kastet ut flere ministre, en av verdenshistoriens største eksplosjoner og en økonomisk krise som Verdensbanken beskriver som en av de verste i moderne tid.

Økt håp

Den katastrofale situasjonen Libanon nå befinner seg i har vekket håp om at en større del av befolkningen i år vil bryte stemmemønsteret på bakgrunn av religiøs tilhørighet og investere i kandidater som ikke tilhører den politiske eliten som er anklaget for å sette landet i krise. etter krise. .

Ifølge valglokalemyndigheten gikk bare 41 prosent av den stemmeberettigede befolkningen for å stemme, melder nyhetsbyrået AFP.

Valgresultatet skal være klart mandag.

Religiøs distribusjon

Men religiøse samfunn har fortsatt et solid tak i landets mer enn 3,5 millioner kvalifiserte innbyggere. Det er gjennom fellesskap at ressursene til staten fordeles og lojalitet til dem belønnes.

Systemet er også basert på religiøs tilhørighet: parlamentet skal deles likt mellom muslimske og kristne medlemmer. Landets president må alltid være en maronittisk kristen, statsministeren en sunnimuslim og parlamentspresidenten en sjiamuslim.

Det nyvalgte parlamentet vil utnevne landets president i oktober, ved utløpet av funksjonsperioden til den sittende presidenten Michel Aoun.

Hizbollah i flertall?

Noe som antas å ryste opp i årets valg er også at tidligere statsminister Saad al-Hariri, med partiet Future Movement, trakk seg fra politikken for å protestere mot innflytelsen fra den sjiamuslimske gruppen Hizbollah, støttet av fra Iran, på landet .

Selv om mange av de etablerte partiene har som mål å redusere Hizbollahs makt i parlamentet, hvor sjiabevegelsen nå har flertall sammen med sine allierte, kan al-Hariris tilbaketrekning i praksis føre til at andre sunnimuslimske partier, som er mer vennlige mot Hizbollah. , vinner. stemmene som ellers ville gått til hans parti.