Svar på krigen i Ukraina: Sverige ønsker å «analysere» NATO-medlemskap

Etter at finske medier spekulerte i Finlands mulige NATO-medlemskap i forrige uke, ønsker nå også nabolandet Sverige å søke om medlemskap.

Det skriver den svenske avisen Svenska Dagbladetat sosialdemokratisk statsminister Magdalena Andersson sammen med partiledelsen hadde bestemt seg for å prøve å gå inn i forsvarsalliansen allerede i juni.

På en felles pressekonferanse med sin finske motpart, Sanna Marin, sa Andersson onsdag ettermiddag at Sverige «vil analysere mulig NATO-medlemskap og ikke ta forhastede beslutninger». Med henvisning til den russiske krigen i Ukraina sa han også: «Det er et klart før og etter».

Avgjørelse Født i Finland om «noen uker»

Sanna Marin bekreftet indirekte forrige ukes rapporter i finsk presse om at en beslutning om hennes lands mulige medlemskap i NATO ville bli tatt om «noen uker, ikke måneder». Regjeringssjefen understreket at det å jobbe i partnerskap med NATO som før var to helt forskjellige ting eller å bli medlem som medlemsland. Det må nå avklares i hvilken grad NATO kan bidra til forsvaret av begge nordiske land, men også hvilke risikoer det kan være med medlemskap.

Begge land ønsker å ta sin beslutning om NATO-medlemskap uavhengig. – Det ville vært bra om vi tar det samme valget i fremtiden, men det er ikke et krav, sa Sanna Marin onsdag.

Det var først onsdag morgen at svenske medier meldte at Stockholm-regjeringen allerede var i gang med en søknad om medlemskap, som skulle leveres til NATO-toppmøtet i Madrid i slutten av juni. Samtidig jobber den svenske regjeringen for tiden med et nytt sikkerhetspolitisk konsept, som forventes å slippes 31. mai.

Flertallet i Sverige for NATO-medlemskap

NATO-medlemskap for begge nordiske land har lenge vært ansett som umulig. Selv under den kalde krigen ønsket verken Sverige eller Finland å gi opp sin militære uavhengighet ved å slutte seg til militære allianser, og derfor har de lenge vært ansett som en bro i den konstante øst-vest-konflikten. Med den russiske angrepskrigen i Ukraina endret bevisstheten seg i begge land og for første gang var det et sosialt flertall for NATO-medlemskap.

I begge land er spesielt venstreorienterte partier motvillige til å gå inn i NATO. I Finland har venstresiden to ministre, i Sverige støtter de den sosialdemokratiske minoritetsregjeringen. Det var først i midten av mars at det svenske medlem av Europaparlamentet, Malin Björk, offentlig avviste mulig NATO-medlemskap for begge land. Medlemskap i militæralliansen undergraver nordiske ambisjoner om å spille en formidlende rolle i fremtidige konflikter. Samtidig var flertallet av den svenske befolkningen, ifølge en meningsmåling fra dagbladet Aftonbladet, for å bli med i NATO for første gang.