Socialdemokratiets ja til NATO kom med to forbehold. De ønsker ikke at det skal plasseres atomvåpen eller permanente militærbaser på svensk territorium.
På Agenda sier statsminister Magdalena Andersson at NATOs besittelse av atomvåpen er et argument mot militæralliansen. Men samtidig tror han at Sverige kan fortsette å være en sterk stemme for nedrustning og avspenning i verden, selv om det blir medlem.
– Mange av initiativene som er tatt mot atomvåpen, for eksempel Stockholm-initiativet drevet av Margot Wallström, som også inkluderer flere NATO-land, sier han.
Gjør som Norge og Danmark
Blir det atomvåpen på svensk jord?
– Der sier vi til Socialdemokraterna at dersom Sverige blir medlem, kommer vi med de samme erklæringene som Norge og Danmark, nemlig at de ikke vil ha atomvåpen og faste baser på deres territorium. Det er også noe som har blitt respektert av NATO.
Hvorfor skulle vi ikke ha faste baser hvis vi ønsker å bli med i NATO nå?
– Vi skal jobbe tett, men i fredstid ønsker vi ikke permanente baser på vårt territorium.
Krav fra Tyrkia
Tyrkia, et NATO-land, har sendt en rekke forespørsler til Sverige om mulig medlemskap. Disse inkluderer eksport av ammunisjon til Tyrkia og påståtte forhold til de kurdiske organisasjonene PKK og YPG.
Magdalena Andersson sier hun tror prosessen før Sverige kan bli fullverdig medlem kan ta opptil ett år og at det forventes mange problemer underveis.
– Vi har sett det før og var forberedt på det. Vi vil ha dialog på mange forskjellige nivåer med alle de 30 NATOs medlemsland, inkludert Tyrkia.
Kan Sverige måtte bøye seg for Tyrkias krav?
– Under denne prosessen skal vi ha dialog med alle NATO-land, gjentar Magdalena Andersson.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»