Jeg tror programmet het «Soccer Skills», jeg vet det dreide seg om Michael Owen og jeg vet man kan trekke en parallell med denne uken i europeisk fotball.
Det var året 1999 og en ung Owen, et toppfenomen hvis stjernestatus fra tid til annen kan sammenlignes med Erling Haalands nå, har sluppet sine hemmeligheter i videoform. Hvordan scorer du på alt? Vi fikk servert svaret foran tomme tribuner på Stokes» hjemmearena, Britannia Stadium. Owen med ballen, ingen forsvarsspillere og en 13 år gammel gutt i mål. Det mest kjente klippet, som sirkulerer på Internett med jevne mellomrom, viser hvordan Owen trygt havner i frimodus forbi den impotente puberteten Jamie og ler av hvor enkelt det er.
Jamie ga intervjuer om programmet i voksen alder. Det ble gjort klart for ham, sa han, at han senere ikke engang ville like å redde de andre barnas skudd fordi de hadde blitt «trent» av Owen.
Høydepunktet i klippet er imidlertid et annet. Mens Owen går foran et av sine mange mål og ler av hvor ydmyket målvakten er, kan keepertrener Neville Southall ikke lenger lytte.
Mens han tar ballen inn i mål, ser han langt på Owen og legger merke til det.
– Godt gjort, han er 13.
Det ser ut som det ble laget i laboratoriet
Og apropos å le mye når du har beseiret en uhyggelig mindre motstander.
Den lange dragkampen mot Erling Braut Haaland, fenomenet med den norske spissen som skjøt på mål som om han spilte mot mindreårige i både Østerrike og Tyskland, er endelig over.
Ingen kan bli overrasket over at det var i Manchester City det tok slutt. Det er alt. Pengene, Pep Guardiola, ligatitlene, Kevin De Bruyne, Premier Leagues søkelys, bare en ekte motstander i hele ligaen og en skatt i ryggen. Og her kommer neste forsterkning.
Jeg kjenner ikke til noen fotballspiller som ser ut til å være produsert i laboratoriet på samme måte som Erling Haaland. Det er ikke en ripe, alle kvaliteter er på sitt beste, ikke et hår avviker fra konturene av frisyren og kommer nå til klubben hvor nesten ingenting kan forbedres. Det mest perfekte fotballaget i verden vil bli enda mer perfekt ved hjelp av den perfekte fotballspilleren. Og slik levde han lykkelig alle sine dager.
Feire nok en apatisk Scudetto
Haalands signeringskamp er nå Manchester Citys tøffeste type kamp. Ikke minst i tider som disse, når galaktiske klubber som normalt kan konkurrere med dem om en spiller som Haaland har problemer.
Juve? Det har kanskje aldri vært slik, men Italias bidrag til superklubbgalaksen er nummer fire i Serie A. Manchester United overgår forventningene hvis de møter opp på kampene sine. Chelseas eiendeler fryses etter hvert som eierne skifter. Liverpool har full frontlinje. Barcelona prøver å redusere gjeldsbyrden ved hjelp av PR, og Real Madrid er fullt forpliktet til Kylian Mbappé-prosjektet.
Det samme gjør Paris Saint-Germain, som i likhet med Bayern München prøver å smile i forhold til nok en apatisk Scudetto. PSG-feiringen fant sted på notatene av protestene. Julian Nagelsmann mottok 450 drapstrusler etter tapet mot Villarreal, sannsynligvis mer enn antall gratulasjoner med Bundesliga-triumfen.
Hvor attraktiv er en spiller som Haaland å spille i en klubb der den eneste målestokken på alt er Champions League?
Svar hvem som kan. Men dette er økosystemet som gjelder. Så i år, når alt er klart og Europa Conference League ser ut til å trylle frem de mektigste opplevelsene for klubbene og deres fans, så er det vanskelig å gå glipp av en skuffende trend.
Jeg har vanskelig for å se superklubber ta hjem ligaene sine, tilfeldig pulverisere midtbanespillere i helgene, og så skaffe flere verdensklassespillere for milliarder uten å lure på når det betyr noe.
Hvem vil være glad for det tiende mesterskapet på rad? Hvem føler seg stolt over at rekrutten på én milliard scorer fem mål på en nykommer med vill kamp med nitti ganger mindre omsetning?
Hvordan føler du deg da?
Jeg lurer på, på sikt, om superklubbserien begynner å gjøre seg gjeldende.
Det kan være ønsketenkning, men for Pep – den mest innflytelsesrike og dyktige fotballsjefen verden noen gang har sett i moderne tid – har nyere initiativ vært rettferdiggjort for den slags tenkning.
Manchester Citys bemerkelsesverdige kollaps mot Real Madrid ga støtte til bildet hans som noe utilstrekkelig i de høyere stadiene av turneringen. For en urettferdig arv det er. Jeg vet ikke om jeg tror så mye, men jeg nøyer meg med å si hvor mye han er påvirket av alle talene. Han har til og med kjempet for legitimiteten til Manchester Citys inntektsstrømmer, og forsvart dem mot påstander om at sponsoravtalene er donasjoner som er skjult av statskassen i UAE, informasjon som med sterke bevis har blitt publisert i blant annet Der Spiegel.
Denne uken kom angrepene på hele det engelske fotballetablissementet – ledere, media, tidligere spillere – tilsynelatende er vi alle på Liverpool. Peps Manchester City er alene i hjørnet sitt, og de møter ikke bare motstanderlaget, men hele verdens ønske om at de skal tape.
Jada, han føler seg stresset, Guardiola, men for hva? Kan det være fordi belønningen i enden av tunnelen ikke er så appetittvekkende lenger? Neste år vil han legge til sine tre – sannsynligvis fire ganske snart – ligatitler ved hjelp av den niende mest lovende i verden.
Når Brentford faller 6-0 og Haaland sklir til cornerflagget etter sitt 41. mål, hva føler du da?
Godt gjort, er han 13?
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»