Valg 2021: Riksvalg i Norge forklart

En titt på det norske stortingsvalget i 2021. Her er hvordan det fungerer og hva du bør passe på.

13. september går Norge til valg for å velge sine 169 varamedlemmer. Når støvet legger seg, virker det sannsynlig at vi får en ny statsminister.

Dette er fordi selv om Erna Solberg fortsatt er overraskende populær etter 8 år på toppen, har koalisjonspartnerne hennes alle mistet betydelig støtte. Alle meningsmålinger tyder på at sentrum-venstre-partiene bør få nok oppslutning til å danne en koalisjon. Det store spørsmålet er: hvilke?

Enten du bor i Norge eller bare er nysgjerrig på valget, her er det du trenger å vite om det nasjonale valget i 2021 i Norge. Før jeg begynner, bør jeg påpeke at denne artikkelen fokuserer på valgets mekanikk, og ikke på spørsmålene som skal diskuteres. Det er altfor komplisert for en enkelt artikkel!

Hvordan fungerer nasjonale valg i Norge

Stortinget har 169 medlemmer, hver valgt for en fireårsperiode ved nasjonale valg. Det er ingen bestemmelse om å oppløse parlamentet og avholde tidligvalg. Bare norske statsborgere kan stemme ved stortingsvalg.

Norge bruker valgkretser med flere seter, hvor vinnerne utpekes ved en form for proporsjonal representasjon kjent som den modifiserte Sainte-Laguë-metoden. Prinsippet er at partier skal tildeles mandater etter andelen av stemmene som oppnås. Det er imidlertid ett stort unntak kjent som 4 %-terskelen.

Kjent på norsk som sperregrense, utjevning av seter eller 4 % terskel er designet for å belønne partier som får betydelig støtte nasjonalt, men ikke nok i en enkelt valgkrets til å vinne mange seter. Dersom et parti oppnår minst 4 % av de nasjonale stemmene, vil det bli tildelt utjevningsmandater. Antallet avhenger av antall deler som krysser terskelen.

Les mer: Politiske partier i Norge

Å få 4 % av de folkelige stemmene er målet nummer én for alle små partier. For å se hvorfor, se på resultatene for 2017. Miljøpartiet De Grønne fikk 94 788 stemmer, eller 3,24 % av alle stemmene, og fikk et mandat. Kristendemokratene som bare vant 122 797 stemmer, eller bare 4,2 % av de totale stemmene, vant imidlertid 8 seter.

Det er også en overrepresentasjon av landlige valgkretser i parlamentet. Dette forhindrer at parlamentsmedlemmer fra overveiende urbane regioner alltid kan seire over parlamentsmedlemmer fra landlige regioner.

Hva skjedde sist gang?

Siden 2013 har Erna Solberg vært statsminister i Norge. Men ved forrige valg i 2017 var ikke Høyre-partiet hans det største partiet. De var imidlertid i stand til å danne en koalisjon av sentrum-høyre-partier for å danne en minoritetsregjering, med løfte om støtte fra andre.

Hva vil sannsynligvis skje denne gangen?

Selvfølgelig har nylige valg rundt om i verden vist at alt kan skje og at meningsmålinger kan være feil. Det blir derfor feil å spå for mye før det norske valget.

Men én ting er alle meningsmålinger og eksperter enige om: Norge får trolig en ny statsminister etter valget. Som jeg nevnte tidligere, mens støtten til Høyre fortsatt er relativt høy, har støtten til deres koalisjonspartnere falt betraktelig.

Valgberegninger gjør det ekstremt usannsynlig at en sentrum-høyre-koalisjon kan sikre flertall i parlamentet, uavhengig av kvaliteten på Tories.

Den siste NRK-målingen viser dette grafisk. Selv om det ikke er så enkelt som å legge til 50 % partier på grunn av utjevningen av mandater, viser målingen fortsatt hvor vanskelig det vil være for en sentrum-høyre-koalisjon å holde seg ved makten.

Den eneste realistiske måten for Solberg å holde seg ved makten er at KrF og Venstre krysser 4%-terskelen, at de røde og grønne gjør det dårligere enn forventet og kommer under 4%-terskelen. Selv under disse omstendighetene bør Solberg fortsatt håpe på fornyet støtte til FrP.

Selvfølgelig kan alt skje de neste ukene …

Ting å passe på

Til tross for min motvilje mot å komme med spådommer, kan jeg peke på flere interessante ting å passe på på valgdagen.

Ny statsminister. Skal det bli en ny statsminister, blir det trolig leder i Arbeiderpartiet (Ap), Jonas Gahr Støre. Selv om oppslutningen om Arbeiderpartiet har avtatt med årene, virker det sannsynlig at det er partiet med flest stortingsrepresentanter etter dette valget.

Det betyr imidlertid ikke automatisk at Støre blir statsminister. Senterpartiet oppførte seg meget bra ved forrige kommunevalg. Nok en god prestasjon denne gangen kan sette deres leder Trygve Slagsvold Vedum i en meget sterk forhandlingsposisjon.

Koalisjonens sammensetning. En ting er sikkert, neste norske regjering blir en koalisjon av to eller flere partier. Ingen partier vil vinne mer enn 50 % av stemmene.

En sentrum-venstre-koalisjon kan potensielt bestå av Ap med sentrumspartiet og/eller SV (sosialistisk venstreside). De små MDG (grønne) eller Rødt (røde) partier kan også ha en rolle å spille.

Det som er interessant her er at ikke alle parter kommer overens. For eksempel har Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet allerede sagt at partiet hans ikke vil dele makten med De Grønne. I mellomtiden har Ap indikert at de ikke bli med i en koalisjon med rødt eller grønt. Dette betyr at en Ap, Senter og SV-koalisjon virker det mest sannsynlige utfallet, men er på ingen måte garantert.

Hvilke partier går over terskelen. De Grønne og Røde stemmer bra, noe som får mange til å tro at de kan krysse terskelen og derfor vinne flere mandater enn de noen gang har hatt før.

Senter-høyre, tidligere regjeringstilhengere Venstre (liberale) og KrF (KrF) kan begge gå glipp av terskelen. Hvis de gjør det, kan mange flere mandater havne i hendene på små sentrum-venstre-partier, noe som vil gjøre koalisjonens beregninger svært interessante.

Kort sagt: se denne plassen!