krigstidsøkonomi
10. mars 2022
Av Stefan Ash
Hvis den føderale regjeringen kutter olje-, kull- og gassimporten til null, kan den tyske økonomien tilpasse seg. I følge denne studien vil nedgangen i bruttonasjonalproduktet (BNP) være moderat.
Forskere ledet av økonomene Moritz Schularick og Moritz Kuhn (henholdsvis Universitetet i Bonn og Köln) har analysert de mulige økonomiske effektene av blokkeringen av russisk energiimport. Resultatet: konsekvensene ville være klare, men håndterbare. Tyskland ville ikke stå uten energi. Olje, steinkull og gass bør imidlertid hentes fra andre land og industrien bør omstruktureres på sikt. I følge studien vil bruttonasjonalproduktet (BNP) falle fra 0,5 % til 3 % på kort sikt. Det vil være mellom € 100 og € 1000 per år per innbygger. Til sammenligning: i 2020 falt BNP med 4,5 % på grunn av koronapandemien.
«Politikk undervurderer unnvikende effekter»
Ifølge Rhinen kunne import av olje og kull fra Russland relativt enkelt erstattes av import fra andre land. Det blir vanskeligere med gass. Bakgrunn: Det er ingen rørledningsinfrastruktur for forsyninger fra andre regioner og få gassterminaler tilgjengelig. Ifølge Federal Statistical Office mottar Tyskland for tiden rundt halvparten av sitt årlige gassbehov fra Russland. Ved hjelp av en makroøkonomisk modell beregnet forskerne de økonomiske konsekvensene av å stoppe denne importen og kombinerte resultatene med data om tysk energiforbruk. Gass fra andre land som Norge, Algerie eller Aserbajdsjan og bruk av annet brensel til elektrisitetsproduksjon, som kull eller kjernekraft, vil derfor kunne redusere underskuddet med bare rundt 30 % på kort sikt.
Dyr gass bør kjøpes inn og lagres gradvis over sommeren. Dette er den eneste måten å møte etterspørselen for den kommende vinteren. Samlet sett bør imidlertid kostnadene ved importforbudet ikke overstige 3 % av BNP, selv i det mest pessimistiske scenarioet. Moritz Schularick, professor ved universitetet i Bonn, påpeker: «Politikere undervurderer det faktum at industri og forbrukere vil tilpasse seg dersom prisene stiger». De kan for eksempel bytte til andre energikilder eller redusere forbruket.
Ytelser for lavinntektsfamilier
Forskerne oppfordrer beslutningstakere til å gi målrettet støtte til lavinntektsfamilier samtidig som de gir insentiver for mindre gassforbruk. – Dersom det ønskes en embargo, bør den begynne så tidlig som mulig slik at industrien og familiene kan tilpasse seg over sommeren, sier Schularick. På sikt må også gassinfrastrukturen til andre land bygges ut.
Les også: Når Russland stenger bensinkranen
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»