I den kommende uken har ECB til hensikt å presentere et nytt instrument som tar sikte på å forhindre sammenbruddet i euroområdet. Det vil tillate ubegrensede obligasjonskjøp, ifølge økonomer.
ECB-sjef Christine Lagarde prøver å gjøre det umulige: hun ønsker å stramme inn og løsne på pengepolitikken samtidig. (Foto: dpa)
Foto: Daniel Roland
Neste uke vil den europeiske sentralbanken presentere et nytt verktøy kjent som Transmission Protection Mechanism. Økonomer spår at instrumentet vil tillate ubegrensede kjøp av statsobligasjoner i et forsøk på å dempe markedsdislokasjoner som følge av ECBs planlagte renteøkninger.
Nesten 80 prosent av økonomene som ble spurt av Bloomberg forutseat det nye instrumentet vil være underlagt mindre betingelser for de landene hvis obligasjoner ECB vil kjøpe under instrumentet. Nesten alle intervjuede økonomer forventer at likviditeten som skapes av obligasjonskjøp absorberes igjen gjennom en steriliseringsprosess.
Med inflasjonen på vei mot tosifrede, vil ECB sannsynligvis heve rentene raskere enn tidligere forventet etter starten av 21. juli. Økonomer mener imidlertid at ECB fortsatt er for motvillige til å stramme inn. Den amerikanske sentralbanken begynte å stramme inn pengepolitikken i mars og vurderer nå til og med en historisk renteøkning på 100 basispunkter for denne måneden.
ECB har lenge hevdet at økningen i inflasjonen bare var midlertidig. Men etter at inflasjonsraten i eurosonen steg til et nytt all-time high på 8,1 % i mai, annonserte sentralbanken den første rentehevingen siden 2011 for 21. juli. Da vil det trolig øke styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent.
Videre sikter ECB mot et andre skritt fremover for rentemøtet i september, som kanskje vil bli enda sterkere. Som et resultat av disse forventede renteøkningene har obligasjonsrentene i de mest gjeldsatte eurolandene steget og sentralbankene bestemte seg for at de trengte et rentekuttverktøy som kunne brukes i forbindelse med renteøkninger.
«Utformingen av det nye verktøyet vil gi Styringsrådet størst mulig skjønn,» sa Kristian Tödtmann, økonom i Dekabank. Etter hans syn håper sentralbankfolk at bare eksistensen av et slikt instrument vil være tilstrekkelig for å unngå turbulens i finansmarkedene.
Ifølge Tödtmann håper sentralbankfolk også at ECB slipper å kjøpe statsobligasjoner fra gjeldsatte stater så ofte at disse kjøpene «ville bekrefte anklagen om pengefinansiering». For hvis sentralbanken faktisk skulle kjøpe ubegrensede mengder av en stats obligasjoner med nytrykte penger, ville dette faktisk vært uberettiget statlig finansiering hos pressen.
Alle tidligere ECB-obligasjonskjøpsprogrammer har ført til søksmål i Tyskland, som til slutt mislyktes i den føderale konstitusjonelle domstolen. Den gjentatte svikten til Karlsruhe-dommerne hindret ikke EU-kommisjonen i å innlede sak mot Tyskland fordi forfatningsdomstolen ikke i tilstrekkelig grad støttet ECBs politikk mot saksøkerne.
Bundesbank-president Joachim Nagel sier at det nye ECB-instrumentet bare skal brukes under «ekstraordinære omstendigheter og under strengt definerte forhold». Noen av kollegene hans håper at hvis det nye ECB-instrumentet er stort nok, vil nettokjøp til slutt ikke være nødvendig.
Fordi ECB håper at den planlagte preferansen for statsobligasjoner fra Italia, Hellas og andre gjeldsbelastede land når reinvesteringer som forfaller PEPP-obligasjoner vil holde obligasjonsrentene i sjakk. Sentralbanken er opptatt av å begrense risikopremiene (spreadene) på obligasjonene til disse sørlige eurolandene.
Nesten to tredjedeler av de spurte økonomene tror ikke at eksistensen av det nye verktøyet alene vil være nok til å roe markedene. Snarere antar de at ECB faktisk må bruke verktøyet på et tidspunkt. Nesten 90 prosent av dem antar til og med at verktøyets rekkevidde vil være ubegrenset.
Økonomer forventer at innskuddsrenten vil stige denne måneden fra minus 0,5 prosent til minus 0,25 og i september til og med til pluss 0,25 prosent. Forretningsbanker vil derfor ikke lenger måtte betale morarenter på sine innskudd hos ECB. Etter ytterligere mindre stigninger i påfølgende økter gjennom mars, forventes maksimum 1,25 %.
Inflasjonen har steget igjen siden ECB-møtet i juni, og euroen er tilbake på nivå med dollaren for første gang på to tiår. En svakere euro kan gi ytterligere fart på inflasjonen ettersom økonomien avtar og usikkerheten rundt Russlands energiforsyning øker. Krigen i Ukraina anses fortsatt av økonomer som den største risikoen.
TD Securities-økonomer, ledet av James Rossiter, tror fokuset vil forbli på å redusere inflasjonen. «ESB må øke forventningene om at den vil fortsette å heve renten selv når eurosonen går inn i resesjon i andre halvår,» sa Rossiter.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»