Tännsjö tar feil: mennesket og eksistensen er mer enn det vi kan se

Jul i svensk dagspresse har tradisjonelt startet i mange år med sterk kritikk av historien om Jesu fødsel i evangeliene. Denne julen skjedde det motsatte. Tjugondag Knut, når julen kastes, er den virkelige bredsiden mot kristen tro kommet. Det har Torbjörn Tännsjö, professor i filosofi, senere uttalt i Dagens Nyheter «Religion er den dristigste konspirasjonsteorien av alle».

Tännsjös kritikk er ikke snill. Han mener at «den kristne konspirasjonen» er preget av «alternative fakta (mirakler)» og «motstand mot fakta (vi overlever vår død).»

Det er retorisk en effektiv måte å samle alle verdens religioner under én paraply og kalle dem konspirasjoner. Begrepet konspirasjonsteori er sterkt negativt ladet og har blitt en paraplybetegnelse for påstander om hemmelige konspirasjoner, skjulte agendaer og merkelige forklaringsmodeller, som avfeies av de aller fleste som har kunnskap om problemstillingene.

Dermed blir religion – og fremfor alt den kristne tro, som er Tännsjös egentlige mål – noe som en tenkende person ikke trenger å undersøke. Den kristne troen kan avvises fra første stund og Tännsjö trenger ikke å argumentere for sine påstander; de virker selvforklarende.

Ta undringsspørsmålet, som Tännsjö plasserer i kategorien alternative fakta. Det betyr at det legger tanken under ikke det kan foregå i kategorien fakta. Men dette blander forskjellige problemer.

Kristne og ateister enige om hva fakta om naturen er. Det er regelmessig, forutsigbart og kan ikke utføre mirakler. Naturen har ikke evnen til å la en jomfru, som kun stoler på sin egen kropp, få et barn eller la en person som har vært død i tre dager plutselig komme tilbake til livet. Det er ingen debatt om biologiske fakta.

Spørsmålet er i stedet filosofisk og gjelder noe annet, altså om det er noe Dessuten sammenlignet med naturen. Er det en overnaturlig virkelighet som er årsaken til naturen eller er naturen det eneste som finnes? Det er et spørsmål vitenskapen ikke kan svare på for oss, fordi den bare kan undersøke naturen, men det er likevel et viktig spørsmål.

I følge kristen tro er ikke naturen den ultimate virkeligheten, men mottatt sin eksistens fra Gud, som er den ultimate virkeligheten. Gud skapte universet og ga naturen dens regelmessighet, som kan beskrives i form av naturlover.

Men den som skapte verden står åpenbart fritt til å tilføre sin verden noe nytt. Når et mirakel skjer, bryter ikke Gud noen naturlover. Nei, han bringer noe nytt til den ordnede verdenen han har skapt og vedlikeholder. Maria ble gravid av Den Hellige Ånds verk, ikke av naturen, for en gangs skyld oppførte hun seg annerledes enn vanlig.

Samme verdi Tännsjös påstand om at det er en saklig motstand å tro at vi overlever vår død. Biologisk sett er vi helt enige om at når hjernedød inntreffer, slutter hjertet å slå og kroppens forfallsprosess starter. Men det er ikke et faktum at menneskets bevissthet er reduserbar til hjernen, at det bare er dets kropp, og at det ikke er noen individuell fortsettelse utover graven.

Dette er filosofi, ikke vitenskapelige fakta.

For å snu Tännsjös retoriske tilnærming: Motstår Tännsjö filosofi? Det er selvfølgelig et ekstremt merkelig spørsmål å stille om en av Sveriges mest kjente filosofer. Samtidig er spørsmålet relevant. Hans perspektiv i DN-artikkelen skiller ikke mellom biologiske fakta og hans naturalistiske filosofi.