Skogen har vært ryggraden i svensk økonomi i flere hundre år, men nå må en stor endring til hvis vi skal ha levende skog i fremtiden.
Det mener Olof Johansson, skogpolitisk leder for Sveaskog, Sveriges største skogeier.
– Vi må handle nå for å tilpasse skogene våre til effektene av klimaendringer, sier han.
Skog er en avgjørende ressurs for Sverige og viktig for biologisk mangfold. Det er også nødvendig å binde og lagre kull og fase ut fossile råvarer.
Men skogens helse er alvorlig truet av klimaendringer. Økte skader under storm, tørke, flere insektangrep, råteskader og spirevansker under foryngelse er eksempler på konsekvenser.
Hvis ingenting gjøres, venter store og vanskelige biologiske og økonomiske effekter på sikt. Klimaendringer og potensielle negative effekter kan endre de økologiske forholdene for skogbruket fullstendig, sier Olof Johansson.
Sveaskog har derfor utviklet et nytt langsiktig mål. Målet er å kombinere fortsatt tilførsel av høyt og trygt tømmer med storstilt innsats for større biologisk mangfold. Skogens motstandskraft må øke og skoglandskapet må tilpasses klimaet for virkningene av et varmere og endret klima.
– På Sveaskog ønsker vi å bidra til at skogen unngår skader fra tørkestress, stormer, insektangrep og samtidig sikre skogens helse på lang sikt, sier Olof Johansson.
Like alvorlig som klimatrusselen
I løpet av det siste tiåret har debatten om skog ofte konfrontert klima og biologisk mangfold. Men Olof Johansson påpeker at trusselen mot verdens biologiske mangfold er like akutt som trusselen mot klimaet og at kampen mot disse truslene ikke kan motvirkes.
– Skogens klimagevinst, i form av karbonbinding i skogen og produkter som erstatter fossilt brensel, forutsetter god vekst i sunne skogøkosystemer. For det krever motstandskraft mot et klima i endring og et rikt og variert biologisk mangfold er en viktig del der, sier han.
I løpet av de neste fem årene skal Sveaskog iverksette tiltak i tre ulike deler av skoglandskapet: kulturskogene, vannet i skogen og naturvernskogene.
Konkret innsats dreier seg blant annet om tilpasning av skogjord til klimaet ved å favorisere skog med flere løvtrær og restaurering av hundre våtmarker ettersom vannforsyningen i skogområdene har blitt stadig mer kritisk. Sveaskog vil også restaurere ti store vassdrag for å styrke skogøkosystemet.
Stilt overfor paradigmeskiftet
Olof Johansson var en av de første biologene som ble ansatt ved daværende Domänverket på slutten av 1980-tallet. Han ser likhetstrekk med skogdebatten den gang, som førte til den nye skogforvaltningsloven i 1993, hvor miljømål ble likestilt med produksjonsmål.
Nå, nesten 30 år senere, mener han vi står overfor et lignende skifte i skogbruket, noe han setter pris på.
– Vi er nå i begynnelsen av en endring som har et bredere bærekraftsperspektiv og hvor trusler mot klima og biologisk mangfold diskuteres på alle nivåer og deler av samfunnet. Tiden er inne for et nytt paradigmeskifte, avslutter han.
Om Sveaskog
Sveaskog er et statlig aksjeselskap og det største skogselskapet i Sverige. Den ble etablert i 1999 og oppgaven er skogforvaltning og produksjon. Sveaskog har totalt fire millioner hektar land, som tilsvarer rundt ti prosent av det totale landarealet i Sverige. Omtrent tre millioner hektar er produktiv skog; dette tilsvarer 14 % av det totale arealet med produktiv skog i Sverige.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»