Steinmeier innrømmer feil i russisk politikk Nyheter fra hele verden

Berlin – I det minste gode nyheter for utleier ved Bellevue Palace tidligere denne uken: Frank-Walter Steinmeier har bestått koronainfeksjonen, PCR-testen er negativ igjen etter nesten to uker.

Forbundspresidenten trenger også hele arbeidsstyrken sin i disse dager. For allerede den første måneden av sin andre periode blir 66-åringen kritisert på en måte han ikke har opplevd de første fem årene. Den russiske angrepskrigen i Ukraina kaster skygger i dens offisielle residens.

På den ene siden er det den ukrainske ambassadøren i Berlin, Andriy Melnyk, som er ansvarlig for dette. Siden han boikottet en konsert for landet sitt på Bellevue Palace, har han knapt gått glipp av en mulighet til å krangle mot Steinmeier – men også mot den føderale regjeringen eller Forbundsdagen – i intervjuer, talkshow og på Twitter. I «Spiegel» anklaget han Steinmeier for at tysk-russiske forhold tilsynelatende var «gullkalven» for ham. Og han sa til Tagesspiegel: «For Steinmeier var og forblir forholdet til Russland noe grunnleggende, til og med hellig, uansett hva som skjer. Selv aggressive kriger spiller ingen viktig rolle».

Melnyk ser bort fra at Steinmeier snakker et veldig tydelig språk overfor Moskva. Umiddelbart etter hans gjenvalg appellerte forbundspresidenten til Kreml-sjef Vladimir Putin: «Løss løkken rundt Ukrainas hals! Bli med oss ​​for å finne en måte å bevare freden i Europa på». Elleve dager hadde gått før krigen begynte.Da sjokkerende bilder av de døde på gatene i Bucha gikk verden rundt på søndag, sa Steinmeier: «Krigsforbrytelsene begått av Russland er synlige for verdens øyne».

Russisk politikk i fortiden

Tydelig avgrensning i dag – men hvordan så det ut før i tiden? Steinmeier var kansellisjef under Gerhard Schröder (SPD) fra 1999 til 2005, daværende utenriksminister i Angela Merkels (CDU) kabinett fra 2005 til 2009 og fra 2013 til 2017. På disse embetene bidro han i årevis med å formulere tysk russisk politikk. Senest da Russland angrep Ukraina var det klart: som mange andre politikere var også Steinmeier involvert i dommer og feil. At han ennå ikke har tilstått har vært anklaget for ham flere ganger i kommentarspaltene de siste dagene.

Så snart han ble frisk etter koronasmitte, forsøkte Steinmeier mandag å ta vinden av sine kritikere. Ansvaret for krigen ligger hos Putin, sa han til journalister i Berlin. «Vi bør ikke ta dem på oss. Men det betyr ikke at vi ikke trenger å revurdere noen ting der vi har gjort feil.» Og Steinmeier var presis: «Mitt medlemskap i Nord Stream 2 var helt klart en feil. Vi klamret oss til broer som Russland ikke lenger trodde på og som våre partnere hadde advart oss om.»

Steinmeier: «Vi har feilet»

Forbundspresidenten finner det også forbitret at hans politiske tilnærming, som han alltid har fulgt mot Russland, har vist seg å være feil. «Vi har ikke klart å etablere et felles europeisk hjem som inkluderer Russland. Vi har mislyktes med tilnærmingen om å inkludere Russland i en felles sikkerhetsarkitektur.»

Steinmeier tok også feil om Putin, som han nå har innrømmet. «Min vurdering var at Vladimir Putin ikke ville akseptere den fullstendige økonomiske, politiske og moralske ødeleggelsen av landet sitt for sin imperiale dårskap. Som andre tok jeg feil.»

«Som de andre» – dette kan appellere til tidligere kansler Merkel, som har ledet landets skjebne i 16 år. Mange anklaget henne for å gjøre Putins angrep på Ukraina mulig først og fremst med sin russiske politikk og for å være ansvarlig for Tysklands avhengighet av russisk gass. Polens statsminister Mateusz Morawiecki har nettopp skjelt ut henne for å ha holdt seg taus siden starten av krigen i Ukraina. «Det er nettopp den tyske politikken de siste ti-femten årene som har ført til at Russland i dag har en styrke basert på monopol på salg av råvarer.»

Merkel praktiserer ikke selvkritikk

Siden slutten av sin periode har Merkel generelt ikke kommentert slike saker. Mandag gjorde han et unntak og bekreftet beslutningen som ble tatt i 2008 om ikke å slippe Ukraina inn i NATO. «Pensjonert forbundskansler Dr. Angela Merkel beholder sine avgjørelser i forhold til NATO-toppmøtet i 2008 i Bucuresti,» sa en talsperson på forespørsel fra det tyske pressebyrået i Berlin. Selvkritikk? Ingen.

Selenskyj kritiserer fortsatt Merkel

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har igjen anklaget den tidligere tyske kansleren Angela Merkel for å hindre Ukraina i å bli med i NATO. I avgjørelsene fra NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008 lot Merkel og daværende Frankrikes president Nicolas Sarkozy seg påvirke av Russland. Zelenskii sa dette mandag i Bucha.

På toppmøtet i Bucuresti så mange NATO-medlemmer på Ukraina som et mulig nytt medlem. Andre stats- og regjeringssjefer – «og jeg tror Angela var en av disse lederne» – var imot det, sa Zelenskii. Dermed forsterket den følelsen i Russland av at den kunne påvirke EU.

I det øyeblikket bestemte NATO seg for å tilby Ukraina – som Georgia – medlemskap generelt, men ikke å starte tiltredelsesprosessen: Dagen før hadde Selenskyj bedt Merkel om å besøke Bucha for å se katastrofen med øynene hans. «Jeg tror han forsto signalet mitt veldig godt,» sa Zelenskii.

Og kansler Scholz?

Og kansler Olaf Scholz? I ARD «Anne Will»-programmet gjorde SPD-mannen det i utgangspunktet enkelt da han ble spurt om han skammet seg over den russiske SPD-politikken de siste årene: «Jeg tror jeg husker riktig at de siste 16 årene har en kansler i CDU styrt landet .» Scholz tjente imidlertid i Merkel-regjeringen i nesten seks år, sistnevnte som visekansler og finansminister, og var medlem av SPD-ledelsen i mange år.

Scholz forsvarte Merkels energipolitikk utover hennes mandat. Kort tid etter tiltredelsen beskrev han Nord Stream 2-rørledningen som et «privat sektorprosjekt». En myndighet bestemmer «ganske upolitisk» om deres igangsetting. Tross alt har Scholz nå innrømmet at energiforsyningen for lenge har vært basert på Russlands lave priser: «Det var absolutt en feil at vi stolte for mye på markedsbaserte modeller i denne sammenhengen». Scholz la til at han var en tidlig tilhenger av terminaler for flytende gass i Nord-Tyskland. Det høres ikke ut som en personlig innrømmelse av feil.

© dpa-infocom, dpa: 220404-99-794963 / 5