Omtrent 50 prosent. Riksbyggen klarte å spare så mye termisk energi i et pilotprosjekt i en måned ved å bruke kunstig intelligens for å optimalisere oppvarming. Og dette i en relativt ny og energieffektiv eiendom. Prosjektet pågår nå for å redusere energiforbruket, og ikke minst miljøbelastningen, som bygningene representerer.
Det startet med et problem, men også med en løsning.
Problemet kalles driftsoptimalisering, og det består i å prøve å holde den indre temperaturen i en bygning på en jevn temperatur, hele året, 24 timer i døgnet.
– Et moderne varmesystem er basert på sensorer som måler utetemperaturen, samt kontrollere som kan heve og senke temperaturen på elementene, forklarer Jonas Holmberg, energiingeniør på Riksbyggen.
Lær mer om Riksbygg energiledelse
Tanken er at hvis utetemperaturen synker under et visst nivå, bør innsidevarmen automatisk økes, slik at innetemperaturen alltid blir behagelig. Det eneste problemet er at systemet har det vanskelig å planlegge fremover og ta hensyn til det faktum at oppvarming og kjøling er en tidkrevende prosess.
– La oss si at det er en solrik sommerdag og huset er varmt, men om natten synker temperaturen under ti grader en stund. Da ønsker systemet å øke varmen selv om de som bor der bare vil kjøle seg ned litt.
Problemet kunne løses hvis en ingeniør gikk inn flere ganger om dagen og optimaliserte systemet for de eksterne forholdene som var gjeldende på den tiden, men det ville være ekstremt dyrt og tidkrevende. Og det var da Jonas Holmberg tenkte på hvordan dette kunne automatiseres at løsningen dukket opp.
– Vi deltok som partner i et hackathon i oktober 2020 der programmerere ville optimalisere en fiktiv by og dens bygninger, og da slo det meg at det ikke burde være så vanskelig å virkelig gjøre det ved hjelp av kunstig intelligens.
Langsiktig termoregulering
Årsaken er at moderne bygninger har sensorer som genererer data døgnet rundt. Denne informasjonen, kombinert med en ti-dagers prognose fra SMHI, lar AI beregne hvor varmt eller kaldt bygningen vil være om ti timer. Basert på dette kan varmen reguleres mer på lang sikt, noe som kan skape en mer jevn temperatur der topper og daler unngås, samtidig som energiforbruket reduseres.
– Vi startet pilotprosjektet i slutten av mars 2020, og i april og mai har vi spart totalt 15.500 kilowattimer, noe som er en besparelse på femti prosent i varmeforbruket. Og dette i et nyprodusert hus som hadde håndtert miljøkonstruksjonen sølv og som ble manuelt optimalisert av oss på forhånd.
Ta kontakt med Riksbyggen og finn ut hvor mye eiendommen din kan spare.
Totalt anslår Jonas Holmberg at teknologien kan spare rundt 20% av varmeforbruket på et år, bare når det gjelder oppvarming.
– Eiendommer står for 40% av Sveriges energiforbruk, så dette vil bety store besparelser på miljøet. Som energitekniker blir det også morsommere å jobbe med nye teknologier, og siden Riksbyggen allerede har en proaktiv IT -avdeling og ledelse som lytter og ikke er redd for å teste den nye teknologien, kan dette ha store effekter.
Utviklingen vil fortsette
Planen nå er å utvikle flere funksjoner og trene AI på forskjellige typer eiendommer, men også å fortsette å utvikle flere tjenester der AI kan bidra til å effektivisere driften.
– Den første delen av digitaliseringen var innsamling av data, nå er det på tide å bruke informasjon til å ta affære og gjøre endringer, noe som gir både et bedre miljø og en morsommere arbeidsplass.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»