Schengen-veto – Bulgaria fanger flest asylsøkere

Østerrikes veto mot Bulgarias og Romanias tilslutning til Schengen vakte oppsikt i begynnelsen av desember i fjor. Romania tilkalte den østerrikske ambassadøren, truet med konsekvenser for bilaterale forbindelser og tilbakekalte sin egen østerrikske ambassadør. Den tyske utenriksministeren snakket om en «alvorlig skuffelse». Østerrikes forbundskansler Karl Nehammer (ÖVP) begrunnet denne avgjørelsen med 75 000 arrestasjoner av asylsøkere som ikke hadde vært registrert i noe annet EU-land tidligere. Dette er et «sikkerhetsproblem som vi ikke kan viske ut», sa kansleren da avstemningen nærmet seg.

Etter det østerrikske neiet i Brussel fulgte bilaterale samtaler, en invitasjon fra den bulgarske presidenten til nyttårskonsert og et besøk ved den bulgarsk-tyrkiske grensen. Kansleren og innenriksministeren fløy dit over det bulgarske grensegjerdet. Midt i all spenningen reiste føderalt politidirektør Michael Takacs til USA for å se et annet gjerde, det på den meksikanske grensen. Kunnskapen man har fått om gjerdene der bør da deles «også med andre EU-land som Bulgaria», sa Nehammer i et intervju med Tysklands «Bild» i mars.

Mange asylsøkere ble ikke registrert

Siden den gang har opposisjonen vært interessert i kilden til dataene som ÖVP-regjeringen brukte for å rettferdiggjøre sitt veto. Nehammer og Karner viste gjentatte ganger til undersøkelser som skulle vise at de fleste asylsøkere ville passere Romania og Bulgaria. I flere stortingsspørsmål ønsket nestleder Neos Stephanie Krisper å vite hvilke data Innenriksdepartementet viser til.

Den har nettopp publisert tall fra Eurodac-databasen, som asylsøkere registreres hos når de blir pågrepet eller søker om asyl. Dette for å forhindre at én person sender inn flere søknader i forskjellige land. Totalt 32 stater deltar. I tillegg til EU-landene er dette Storbritannia, Island, Norge, Liechtenstein og Sveits.

Data fra året før viser at Bulgaria faktisk registrerte flest asylsøkere som da ankom Østerrike og søkte om asyl, med 9 605 oppføringer. Bak seg står Hellas med 7.896 registrerte personer og Romania og Tyskland, som begge har rundt 1.500 personer registrert i systemet.

Spørsmålet er nå hvordan disse tallene kan tolkes. På spørsmål fra «Wiener Zeitung» siterte innenriksdepartementet det som bevis på «viktigheten av ruten via Bulgaria og videre langs Vest-Balkan».

Av de 112 272 asylsøknadene som ble sendt inn i Østerrike i 2022, var bare 24 717 personer allerede registrert i Eurodac. Dermed ble 78 % gjenfunnet for første gang i Østerrike. For Karner et tegn på at systemet ikke fungerer. Motargumentet vil være at Bulgaria, sammenlignet med andre land, utfører sine oppgaver svært godt og at migrasjonsbevegelser sjelden passerer Bulgaria uoppdaget. Til sammenligning: Ungarn registrerte bare 273 personer. I svaret på spørsmålet hevder Karner også at rundt 90 % var «registrert på Østerrikes østgrense mot Ungarn». Han relaterer dette til veien til Bulgaria. Det er vanskelig å vurdere om denne konklusjonen virkelig er mulig. Ifølge innenriksdepartementet kom 78 % av alle afghanere inn i landet via Bulgaria.

Mystiske plater

Å vurdere dataene er også så vanskelig fordi innenriksdepartementet nekter å frigi rådata. Og med en interessant begrunnelse: det er «ukorrigert datamateriale, hvis analyse krever høy grad av spesialistkunnskap». Tilsynelatende stoler ikke departementet på at medlemmene av nasjonalrådet, den østerrikske befolkningen eller forskerne som jobber på feltet har dette nivået av ekspertise. På spørsmål fra «Wiener Zeitung» om hvorfor rådataene ble holdt tilbake, svarte innenriksdepartementet med samme begrunnelse.

Ved undersøkelser av rømningsveier har innenriksdepartementet lenge basert seg på undersøkelser av asylsøkere og vurderinger av deres mobiltelefoner. De 78 % av afghanerne som antas å ha kommet inn i landet via Bulgaria er basert på undersøkelser fra innenriksdepartementet. Det er imidlertid ikke kjent hvor mange som ble avhørt. Statsviter Daniela Pisoiu skrev i en gjestekommentar for «Standard» i desember at en systematisk kartlegging av migrasjonsruter ikke er mulig på denne måten. En faktasjekk av TFO i midten av desember fant at dataene som ble presentert på det tidspunktet neppe var meningsfulle. Neos Krisper-parlamentsmedlemmet kritiserer også innenriksdepartementet for å behandle dataene: «Østerrike er ekstremt ugjennomsiktig når det kommer til data om flyktning- og migrasjonsbevegelser – noe som gjør det desto mer usannsynlig at vetoretten i Schengen er støttet av bevis og arkivert for objektivitet. årsaker har blitt.

Mer på wienerzeitung.at Kommentarer til denne artikkelen