Så kom internasjonale filmer tilbake på moten.

For tre år siden tok sørkoreanske «Parasite» Oscar-utdelingen med storm og vant fire Oscar-priser: Beste film, beste regi, beste manus og beste internasjonale film.

I seng for reprise på årets Oscar-utdeling? Med fire nominasjoner i samme kategorier for japanske «Drive my car» kan det faktisk bli en kjempesuksess for en asiatisk film nok en gang. Ryûsuke Hamaguchis mesterlige kritiker og festivalkjæreste har utvilsomt en meget sterk startposisjon foran den 94. Oscar. Uansett hva som skjer i prestisjeklassens beste film, er «Drive my car» fortsatt en av storfavorittene i den internasjonale klassen.

Men konkurransen er hard. Ikke beregn de nordiske landene. Danske Jonas Poher Rasmussens animerte og svært aktuelle migrasjonsdrama «Escape» regnes som et moderne mesterverk. Den norske og romantiske «Verdens verste mann» har fått en svært entusiastisk mottakelse i USA og er også nominert til beste originalmanus. Paolo Sorrentinos selvbiografiske nostalgiske reise «The Hand of God» ser ut til å ha langt færre sjanser, det samme gjør den eksotiske hotte «Luana. A yak in class.» Sistnevnte ser fortsatt ut til å føle seg som en vinner på sin egen måte; det er den første filmen en absolutt Oscar-vinner fra det buddhistiske riket i Himalaya.

Uansett ser den beste internasjonale filmkategorien ut til å bli en vinner. De siste årene har den tidligere litt forsømte klassen blitt en stadig mer het iskremsnacks, noe som reflekterer både den kreative krisen i Hollywood og globaliseringen av filmverdenen der talent er viktigere enn etnisitet.

Long var kategorien beste internasjonale film, grunnlagt i 1956, europeisk selskap. Til dags dato har nesten 8 av 10 vinnere blitt produsert i Europa. Symptomatisk gikk den første figuren til Fellinis «La strada». Bortsett fra Italia, hadde Frankrike og Spania de mest vinnende filmene.

Siden 1950-tallet har bare åtte internasjonale filmer blitt dobbeltnominert, noe som betyr at de til og med hadde sjansen til å bli kåret til beste film; «Z – han lever» av Costa-Gavra (1969), «Emigrantene» av Jan Troell (1971), «It’s a wonderful life» av Roberto Benigni (1997), «Crouching tiger, hidden dragon» av Ang Lee 2000, «Amour» av Michael Haneke 2012, «Rome» av Alfonso Cuarón 2018, Bong Joon-hos «Parasit» 2019 og nå «Drive my car» av Ryûsuke Hamaguchi.

Det sier noe om at halvparten av alle dobbeltnominerte filmer er på 1910-tallet og at tre av dem er utenlands. Oscar-akademiet har fått øynene opp for verdenskino, navngitt og hyllet den på en måte som var en total utopi for ti år siden. Det «barnebordet» som noen har kalt kategorien for den beste internasjonale filmen har blitt til noen av de heteste stolene. Et fenomen som viser vei til større kulturelt, etnisk og språklig mangfold som Oscar-utdelingen åpenbart trenger.

For å vite mer:

Ryûsuke Hamaguchi på «Drive my car»: «Murakamis forfatterskap skaper empati for karakterene»