Rørledninger: Tyskland og Norge ønsker å forbedre sikkerheten

Etter sabotasjen av Nord Stream 1 og 2 gassrørledningene i september i fjor, ble Norge og Tyskland enige om å ta mer hensyn til sikkerheten til gassrørledningene mellom de to landene. I deres felles «Rørledningskommisjon», som har eksistert i snart 30 år, ble det denne uken diskutert «om hvordan sikkerheten til gassrørledninger mellom Norge og Tyskland kan forbedres ytterligere og tettere koordineres», ifølge en uttalelse fra det tyske forbundsdepartementet for energi. «Økonomi. Målet er at representanter for ulike avdelinger og myndigheter skal danne nettverk.

I slutten av september 2022 ble det oppdaget lekkasjer på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 Østersjøen. En etterforskning av hvem som forårsaket eksplosjonene på havbunnen pågår fortsatt. Sverige og Danmark har så langt bare slått fast at eksplosjonene var forsettlige. Russland anklager Storbritannia og USA for å være ansvarlige for sabotasjen. I Vesten ble det i utgangspunktet antatt mulig at Russland selv hadde skadet rørledningen for å skremme Europa. I det siste har det vært økende påstander om at Russland kanskje ikke er et alternativ likevel.

Droner på produksjonsplattformer

Rundt da rørledningslekkasjene ble oppdaget, hadde norske oljegruvearbeidere sett et økende antall uidentifiserte droner. Det har ikke vært noen alvorlige ulykker, men hendelsene har gjort det klart at også energiinfrastrukturen i Nordsjøen kan være i fare. Naturgass fra norsk produksjon i Nordsjøen når Tyskland via rørledningene Norpipe og Europipe I og II. Ifølge data fra Federal Network Agency forlater det rundt 1300 GWh naturgass Norge hver dag. I 2022 ble det forbrukt totalt 847.000 GWh naturgass i Tyskland, hvorav 481.000 kom fra Norge.

«Sammen med våre norske partnere sikrer vi i fellesskap økt sikkerhet for kritisk undervannsinfrastruktur,» sa Hartmut Hoeppner, statssekretær i det føderale departementet for digitale anliggender og transport. «Dette er et tydelig tegn på beredskap og forsvar for alle de som kan skade Tyskland og Europa ved å ødelegge deres kritiske infrastruktur.» Forbundsøkonomiminister Robert Habeck annonserte forlengelsen av samarbeidet i begynnelsen av januar under sitt besøk i Norge. Norge og Tyskland ble den gang enige om et strategisk partnerskap innen klima, fornybar energi og grønn industri. De ønsker for eksempel å bygge en infrastruktur der hydrogen kan nå Tyskland.

I 1993 inngikk Norge og Tyskland en avtale «om transport av gass i rørledning fra norsk kontinentalsokkel og andre områder til Forbundsrepublikken Tyskland». Siden den gang har denne avtalen vært overvåket av en felles kommisjon, som skal møtes minst en gang i året. Historisk sett har Norge levert naturgass til Tyskland siden 1977.

(applikasjon)