Oasebevegelsen har funnet sin «Eden» i Gullbrannagården

Når Världen i dag fredag ​​er på plass og fanger opp bedriftsdirektør Magnus Bylander, beskriver han konferansen som godt organisert og stemningen blant Oaskonferanse-deltakerne som god og varm.

– Jeg synes virkelig stedet passer dem. Vi bor, vi spiser, gudstjenester og seminarer holdes på samme sted, så det blir mye vennskap mellom dem, sier han.

Hanna Simonsson, driftsleder Oasis Movement, påpeker også at det er tydelig at det nye formatet og det nye lokalet passer for barnefamilier, da foreldre kan delta på møter og seminarer også når de ikke er der.parallelle møter for barn.

– Det er rolige foreldre å sitte med og ungene er ute og leker. Jeg føler virkelig det er ro både på de fremmøtte og de fremmøtte, sier han.

Simonsson sier det Jubileumsfeiringen, da de mediterte og ba under pandemien, fikk ordet «Eden», noe som førte til årets tema i form av bibelverset Jesaja 51:3, hvor det sies at Gud «Han vil gjøre sin ørken som Eden»og valget av Gullbrannagården.

– Dette stedet er egentlig som et «Eden», et trygt område. Jeg tror folk liker denne følelsen på banen, sier Hanna Simonsson.

Som direktør i selskapet konstaterer også hun at denne typen konferanser gagner samtale og relasjonsbygging mellom deltakerne, noe hun anser som svært verdifullt.

– Møter rundt kaffebord kan være uvurderlige, sier han.

Den tilbakevendende foredragsholderen Andrew Watson, biskop av Church of England i England, mener også formatet gagner fellesskapet blant folk. Han mener kristne trenger den inspirasjonen de kan få gjennom en konferanse som denne og at det kan være spesielt viktig for unge å bli oppmuntret av å møte andre som er sterke i troen.

«Vi har en lignende konferanse i Storbritannia, og når folk kommer tilbake til kirkene sine, oppfordrer de folk til å være mer åpne for Den Hellige Ånd,» sa Watson.

Konferansen bød på en bred blanding av ulike typer møter og seminarer. Parallelt med de tidlige kveldsmøtene, med fokus på undervisning, ble det for eksempel holdt rockekonserter for barn og deretter kveldsmøter ledet av unge voksne med fokus på lovsang og bønn.

På ettermiddagen kunne deltakerne også overvære helbredelsesgudstjenestene, hvor hver gjennom et kønummersystem fikk tilbud om forbønn av omsorgsgrupper på tre sammensatt av en prest, en lege og en forbeder.