Home » Norge hever skattene på de superrike og de flykter fra landet

Norge hever skattene på de superrike og de flykter fra landet

by Siv Jensen

Mer formuesskatt, færre fritak

«Little Brexit»: Norge hever skattene på de superrike og de flykter fra landet

mandag 24.07.2023 | 19:16

På slutten av fjoråret hadde Kjell Inge Røkke fått nok. Den fjerde rikeste nordmannen, med en estimert nettoformue på €1,7 milliarder, har flyttet til Lugano i Sveits, men ikke uten å komme med en stor kunngjøring. 64-åringen, som skylder sin formue til lakseoppdrett helt i nord, skrev en åpent brev til en av de ledende avisene i landet. I den beskriver han Lugano som «et flott sted i Sentral-Europa, verken det billigste eller det med lavest skatt».

Særlig det siste punktet er viktig, for Røkke er en av rundt tre dusin superrike med eiendeler på minst flere hundre millioner euro som har vendt seg bort fra Norge siden i fjor. Den egentlige grunnen er bagatell: Den norske regjeringen har økt den lokale formuesskatten. Siden den gang har milliardærer som Røkke betalt 1,1 % skatt årlig i stedet for 1,0 %.

Tord Ueland Kolstad, også han lakseoppdretter med en estimert nettoformue på 134 millioner euro, sa at «som grunnlegger og ansvarlig gründer har jeg ikke noe annet valg» enn å emigrere. Nå bor han i Luzern, også i Sveits. Han regnet umiddelbart ut hvorfor. Den nye skatten vil bety at han i fremtiden må betale staten €535.000 i året. Det ville bare fungere hvis et utbytte på nesten € 900 000 ble betalt av selskapet hans. Det er «utilgivelig» å belaste bedriften din for disse kostnadene. Kolstad hadde tilsynelatende ikke ideen om å begrense sin egen livsstil.

Rikdommen i Norge er svært ulikt fordelt

Det er nettopp disse høylytte utgangene som har utløst en stor debatt i Norge om hvordan man skal forholde seg til de superrike. I lang tid anså det skandinaviske landet seg som egalitært. Staten er involvert i alle større industrier, spesielt olje og gass. Bruk inntektene fra det, for eksempel gjennom det berømte statsfondet, til beste for alle nordmenn. Store forskjeller i formue ble knapt lagt merke til i landet.

Kunngjøring




Rikdommen i Norge er ekstremt ulikt fordelt. I følge Credit Suisses Global Wealth Databook var Gini-koeffisienten, som måler ulikhet på en skala fra 0 til 1, nylig nær 0,8. Dette betyr at rikdommen i Norge er konsentrert i et lite lag av de superrike som i Jemen og Zambia og bare litt bedre enn i Tyskland. 150 land i verden har en mer lik fordeling av rikdom.

Dette overrasket norsk offentlighet for noen år siden da tilsvarende statistikk fra Statistisk sentralbyrå ble offentlig. Siden den gang har regjeringen forsøkt å få millionærer og milliardærer til å betale mer. Årsaken: En analyse har vist at formuen deres fremfor alt skylder formuen til utallige skattelettelser. Nylig har millionærer betalt i gjennomsnitt bare 9-15 % i reell skatt på inntekten. For personer med lav og middels inntekt er det rundt 35 %.

Hva gjør regjeringen nå

Formuesskatteøkningen var bare ett skritt. Utbytte og andre kapitalgevinster straffes nå hardere og det beregnes nå skatt på alle aksjer i selskapet. Før var det bare 55 %. Også lakseoppdrettere som Kolstad og Røkke må betale en ny avgift for å bruke fjordene. Vurderingen fant at akkurat denne sektoren tidligere hadde nytt godt av skatteregler og produsert nesten alle de superrike.

De nye skattereglene har utløst en livlig diskusjon. De superrike innvandrerne koster staten mye penger. Sammen klarte de å få en formue på rundt 54 milliarder euro ut av landet. Den årlige formuesskatten alene ville beløpe seg til mer enn 500 millioner euro. – For meg er dette som en liten brexit, sier Ole Gjems-Onstad, professor emeritus ved Norges Handelshøyskole. til British Guardian . Den plutselige utvandringsbølgen kom som et sjokk for Norge.

Regjeringen vil imidlertid ikke gi skattelettelser til de superrike. Statsminister Jonas Gahr Støre vant også valget i 2021 ved å love akkurat den gjeldende tittelen. Regjeringen satser på at de rike før eller siden vil få hjemlengsel og reise hjem. Så langt virker det ikke slik, snarere tvert imot. – Da jeg først kom til Sveits hadde jeg ingen venner her, sa Kolstad til Aftenposten i vår, «men nå er mange av oss nordmenn her og vi møtes for kaffe nå og da.»

Følg forfatteren på Facebook

Følg forfatteren på Twitter

Related Videos

Leave a Comment