Norge ber laksebaroner betale

Den norske regjeringen ønsker å skattlegge bruken av fjordene til de svært rike oppdretterne. Med all sin lobbykraft er de oppe i armene mot planene og truer med massive nedskjæringer.

Selv de hardeste kritikerne av «laksebaronene» tar av seg hatten: «Hvis du tar med vanlige folk til gatene i fakkeltog for de rikeste i landet, er du en stor lobbyist», skrev den ledende norske avisen «Aftenposten». om en skattestrid denne uken mellom skitne rike lakseoppdrettere og regjeringen.

Som svar på den nært forestående innføringen av en form for leie for svært lønnsom utnyttelse av de norske fjordene som naturressurs, har store selskaper sendt brev til 2300 arbeidere med varsling om permitteringer. I øysamfunn som Rørvik og Frøya gikk de berørte ut i gatene for å protestere. Men ikke mot sjefene, men med slagordet «Nei til grunnrenten» mot politikerne i den fjerne hovedstaden.

Bokstavelig oversatt betyr det «Nei til grunnsatsen». Denne skatten på bruk av ressurser som tilhører allmennheten har alltid blitt betalt av mottakerne av olje- og gassfelt og den like misunnelsesverdige boblende vannkraften. Lakseoppdretterne, aktive i et halvt århundre, har så langt fått bruke fjordene gratis og har utvidet sin industri med hele 100.000 ansatte til å bli Norges nest største eksportør etter olje og gass.

Rikdommen skapt av lakseoppdrett har nådd svimlende proporsjoner

Den resulterende rikdommen er så svimlende at begrepene «laksebaron» og «laksemilliardær» er i hver avisartikkel. Den rikeste av dem, John Fredriksen, er bosatt på Kypros, som har ekstremt gunstige skattesatser, i årevis med sin formue (estimert: 11,9 milliarder euro) også hentet inn gjennom shipping og oljeproduksjon. Hun leder lett den nåværende rangeringen av rikeste nordmenn (det er kun én norsk kvinne på 29. plass).

Gustav Witzøe, gründer av Salmar laksekonsernet, ligger på sjetteplass med 4,8 milliarder euro. I motsetning til skattesnyteren Fredriksen har han vært lojal mot det lille øysamfunnet Frøya utenfor Norges stormfulle vestkyst og er her uunnværlig som arbeidsgiver og kunstens beskytter. Kritikken mot denne formen for intensivt oppdrett i lakseoppdrettsanlegg med mye kjemikalier, tettklemt fisk og farer for villaksgener fra rømt oppdrettsbestand, som har blitt ytret gang på gang av miljøaktivister og dyrerettigheter i Norge, har endret seg lite i den eventyrlige permanente boomen i sin industri.

Fra den respekterte venstresiden Klassekampen til arbeidsgivervennlige Dagens Nœringsliv er det enighet om at beskatningen av den hittil permanente «overfortjenesten» for de store aktørene i laksenæringen er forsinket. Witzøe stilte foran mikrofonene som et sentralt vitne mot skatteinnkrevingen – støttet av den sosialdemokratiske regjeringen mot den konservative opposisjonen. – Jeg vil ikke sutre her som en laksemilliardær, sa den sympatisk beskjedne 69-åringen i en tv-tvist med senterets norske finansminister Trygve Vedum og sosialdemokratisk fiskeriminister Bjørnar Skjærjan.

Laksebaronene truer: tar du pengene våre, forsvinner vi og tar med oss ​​jobbene

Og så male den uunngåelige slutten av norsk lakseoppdrett på veggen. Skandalen er ikke skatten i seg selv, men grunnlaget for urealistisk beregning og designet ved bordet. Som et resultat vil den arbeidsintensive behandlingen av laks etter slakting uunngåelig bli flyttet til utlandet. Den eldgamle arbeidsgivertrusselen var godt pakket inn: Tar du pengene våre, forsvinner vi og tar med oss ​​jobbene.

Witzøe bruker ikke bare ord for å presse. Han skrev til 851 av sine ansatte og kunngjorde oppsigelsen med den begrunnelse at regjeringen hadde «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter» med sine skatteordninger. På spørsmål i fjernsynsstudioet måtte Witzøe innrømme at disse brevene egentlig handler mest om sesongmessige arbeidspauser, som alle år. Også det lyktes sjefen Salmar på en engasjerende måte.

— Lakselobbyen er ekstremt effektiv og har enorm makt, sier Harald Stanghelle, tidligere sjefredaktør i «Aftenposten». For ham er det fortsatt ingen tvil om at den nye avgiften innføres ved årsskiftet fordi den sosiale konsensusen i denne forbindelse er «svært bred». Men bransjens vellykkede kampanje har fått regjeringen til å signalisere en «kompromissvilje». Til fredag ​​har Vedum og Skjærjan invitert industriledere til å tale. Fem «laksebaroner» med milliarder bak seg møter likevel to statsråder med livsfarlige meningsmålstall fra sine to partier. «Grunnpensjonen» blir trolig billigere.