Nylige norske myndigheters planer om å beskytte innenlandske forbrukere ved å begrense elektrisitetseksporten har blitt kritisert av nordiske myndigheter og nettoperatører.
Norsk vannkraft er kjernen i regionens strømmarked. Men til tross for eksisterende lovgivning utformet for å forberede EU-land på energikriser, vises ikke Norge i noen av dokumentene fra de berørte landene eller i kommentarene til EU-ledelsen.
Norge, en stor eksportør av elektrisitet til EU, med tanke påå redusere kapasiteten til sammenkoblingsnettet etter at en tørr sommer påvirket vannkraftproduksjonen.
Oslos kunngjøring ble møtt med bekymring av nettoperatører med ansvar for energioverføring i Sverige, Danmark og Finland.
«Selv om vi forstår behovet for å sikre forsyningssikkerhet, er vi samtidig dypt bekymret over at den foreslåtte kapasitetsreduksjonen ser ut til å ignorere fordelene ved å holde grenser åpne og ikke anerkjenner at forsyningssikkerheten oppnås mest effektivt gjennom en jevn markedets funksjon kan garanteres» skrev overføringssystemoperatører nylig i en felles erklæring.
Hvis Norge skulle begrense elektrisitetseksporten, vil det skade energisikkerheten i de nordiske landene og skade tilliten til markedet, sier Teppo Säkkinen, rådgiver for industri- og klimapolitikk i det finske handelskammeret, til EURACTIV.
«Europa står overfor en vanskelig vinter og stater må jobbe sammen for å overvinne den og ikke implementere proteksjonistiske intervensjoner i markedet,» la han til.
Den finske overføringssystemoperatøren også advartat forbrukere over hele landet bør være forberedt på strømbrudd på grunn av strømmangel.
de finland innenlands elektrisitetsproduksjon er 12 300 megawatt (MW) i beste fall, med en ekstra kraftreserve estimert til 600 MW. Dette etterlater imidlertid minst 2.100 MW med udekket etterspørsel, siden toppforbruket kan nå 15.100 MW.
I mellomtiden sa den svenske overføringssystemoperatøren til EURACTIV at selv om risikoen for strømbrudd er «svært lav, vil den potensielt være høyere neste vinter på grunn av den nåværende situasjonen i energimarkedene.»
I henhold til en lov fra 2019 bør EU-stater forutse slike forstyrrelser i risikoberedskapsplaner. Disse planene bør skissere svakheter og hva du skal gjøre hvis noe går galt.
Selv om sårbarheter er identifisert som påvirker virkningene av storm og kulde, samt politiske risikoer knyttet til Russland, inkluderer ikke de danske, finske og svenske planene en reduksjon i importen fra Norge.
Danmark legger vekt på alliansen mellom de nordiske landene i sin plan. Han viser til et forum opprettet i 2004 av overføringssystemoperatørene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige for å «prioritere og sikre et målrettet nordisk samarbeid om kriseberedskap i elektrisitetssektoren».
EU-kommisjonens kommentarer til de finske og svenske planene nevner heller ikke Norge, selv om EUs styre har oppfordret Finland og Sverige til å revidere planene sine i lys av krigen i Ukraina.
Returen til Danmark er fortsatt under forberedelse. Kommisjonen svarte ikke på EURACTIVs spørsmål om denne saken.
Man kan likevel spørre seg om Norge kunne legalisert denne tilnærmingen innenfor rammen av avtalen om EØS.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, deltar og implementerer EUs regler for det indre marked gjennom avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).
«Norge er medlem av EØS og anvender europeisk energilovgivning. Mens europeisk lovgivning tillater at lagringskapasitet kan beskyttes over flere år, for eksempel ved å spesifisere et visst minimumsfyllingsnivå, kan ikke en slik beslutning bety å stenge grenser for å begrense elektrisitetshandelen i det indre markedet. elektrisitet», sa en talsperson for EU-kommisjonen til EURACTIV.
I mellomtiden har Norges vassdrags- og energidirektorat kommet Rapportere konkluderte mandag med at det kan gjøres å begrense elektrisitetseksporten for å beskytte landets energisikkerhet, men ikke for å dempe høye energipriser.
De finske, svenske og danske systemoperatørene advarer imidlertid om at et slikt vedtak vil skape en farlig presedens.
«Vi er bekymret for at en slik beslutning kan inspirere andre land til å vurdere lignende restriksjoner og dermed ha en mye større negativ effekt på de nordiske og europeiske elektrisitetsmarkedene,» advarer Danmarks nettoperatører, Sverige og Finland.
Hvis Norge gjør det, skal myndigheten som er ansvarlig for å anvende EØS-avtalen (ESA) starte en undersøkelse av et mulig brudd og sende inn en klage å forske som er satt opp for landene i European Free Trade Association (EFTA), Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Tilsynet kan foreløpig ikke kommentere fordi Oslo ennå ikke har presentert sine planer i detalj. Men hun sa til EURACTIV at hun «følger nøye med på utviklingen i Norge for å sikre forenlighet av mulige tiltak med EØS-avtalen».
Den norske regjeringen svarte ikke på EURACTIVs forespørsel om kommentar.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»