Naturgass: Ut av Russlands skygge

Det bor om lag 200 000 mennesker i Stavanger-området. 50 000 av dem jobber i jobber som er direkte eller indirekte knyttet til olje- og gassindustrien. Byen med gamle trehus bygget rundt fjorden var Norges olje- og gasssenter i 50 år. Skandinaver utvidet denne rollen i fjor. Mangelen på russisk gass, som nå gjør Stavanger til et viktig energiknutepunkt over hele Europa, startet ikke i februar 2022, men et år tidligere.

I januar 2021, da Europa var midt i fyringssesongen, kuttet Russland gassleveransene sine med to tredjedeler for første gang ved Velke-Kapuzany-grenseovergangen mellom Ukraina og Slovakia. Ytterligere anomalier fulgte i begynnelsen av mai, da det russiske statseide Gazprom ikke fylte lagrene sine i Tyskland og Østerrike som vanlig, men lot dem gå tørt.

Høsten 2021 reduserte Russland igjen gassavtaler. Leveranser gjennom Ukraina var ikke de eneste som gikk ned – volumene fra Yamal-rørledningen, som forbinder Tyskland med Russland via Polen, falt også fra 865 til 520 gigawattimer (GWh) per dag. Bare to måneder før den russiske invasjonen av Ukraina reduserte Gazprom igjen leveransene, som til og med ble fullstendig stoppet via Polen til Tyskland. Sammenlignet med tidlig i 2021 har naturgass plutselig kostet nesten ni ganger så mye.

Norge som største leverandør

Og da energisituasjonen i Europa kom på spissen, reagerte Norge. Landet, med en befolkning på 5,5 millioner, har følt en plikt til å «opprettholde og øke gasseksporten», som statsminister Jonas Gahr Store nylig sa i et intervju.

Ettersom skandinaver produserte mindre olje, men mer gass, skjøt også statens inntekter i været. Ifølge norske myndigheters anslag genererte eksporten av fossil energi 125 milliarder dollar året før, om lag 100 milliarder dollar mer enn i 2021. Det statseide energiselskapet Petoro alene, som står for om lag en tredjedel av de totale Norges olje- og gassreserver , klarte å mer enn doble driftsinntektene i samme periode.

Ved hjelp av gass fra Norge ser også diversifiseringen til Tyskland, Russlands tidligere største naturgasskjøper, ut til å ha vært vellykket. Nabolandet importerer i dag mesteparten av sin gass fra det skandinaviske kongeriket, Nederland og Belgia. I Belgia og Nederland er det hovedsakelig flytende naturgass (LNG) fra USA som når Tyskland via rørledninger via havnene i Zeebrugge og Rotterdam.

«Uavhengighet» også i Litauen

Et annet eksempel på uavhengighet fra russisk naturgass er ankring i den litauiske havnen Klaipeda. I 2014 ble LNG-terminalen «Independence» satt i drift. Det 300 meter lange fartøyet er også ansvarlig for å redusere avhengigheten av russisk gass med opptil 80 %. Ifølge president Gitanas Nauseda har landet vært helt uten russisk naturgass siden april 2022.

Det er imidlertid også land i Europa som ennå ikke har klart å avslutte sin energiavhengighet av Russland. Først av alt: Østerrike. Kansler Karl Nehammer (ÖVP) understreket i desember at Østerrike klarte å redusere den russiske gasskvoten til 20 %. I desember kom imidlertid 70 prosent av importert gass fra Russland, i januar 47 prosent, og selv i februar, med 57 prosent, strømmet mer enn halvparten av den importerte naturgassen fra Russland til Østerrike. En langtidskontrakt mellom OMV og Gazprom er ansvarlig for dette.

Italia er også avhengig av den russiske gasskranen. Før krigen startet kom rundt 40 prosent av gassimporten til nabolandet i sør fra Russland. Selv om denne andelen er halvert til 15 milliarder kubikkmeter i 2022, fortsetter russisk gass å strømme til Italia, spesielt gjennom rørledningsforbindelsen med Østerrike. Innen vinteren 2024/25 ønsker Italia å bli uavhengig av Russland ved hjelp av nye LNG-terminaler.

Ungarn går sine egne veier

Mens det er konsensus blant de fleste av EU-27 om at energiimport fra Russland er med på å finansiere krigen i Ukraina, går Ungarn sine egne veier. I oktober året før kunngjorde utenriksminister Péter Szijjártó at enda større mengder vil komme fra Russland i fremtiden. I samme periode sikret også nabolandet gunstigere forhold for fossilt brensel.

Spania har også mottatt 45 % mer gass fra Russland i 2022 enn før krigen. Russisk naturgass står nå for 12 % av all spansk gassimport. I de tre årene før krigen varierte Russlands andel av gassimporten fra Spania fra 8,5 til 10,5 prosent. Ifølge den spanske økonomiministeren Nadia Calviño er årsakene til økningen at det søreuropeiske landet selv trengte mer gass for å produsere elektrisitet, og mer elektrisitet ble eksportert til Frankrike fordi flere atomkraftverk hadde sviktet.

I Nord-Europa, derimot, presses det ikke på ytterligere storstilte investeringer i fossilindustrien. Skandinavene har avvist en ny rørledning. Tilbakebetalingstiden på 20 år virker for uøkonomisk. I tillegg øker presset for å redusere utslipp av klimagasser og begrense fossilindustrien. Skandinaver ønsker å bevege seg mot EUs klimamål. – For at Norge skal ha en fremtid, må vi innrette oss etter fremtidens energisystem i Europa, sier Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.