NATO forventer at Tyskland holder løftet om å bruke 2 % av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Dette ble understreket av den norske generalsekretæren i militæralliansen, Jens Stoltenberg, i Berlin.
Stoltenberg ønsket i sin tale velkommen Tysklands nye nasjonale sikkerhetsstrategi, den første i landets etterkrigshistorie, som inkluderer økte forsvarsutgifter.
Som en del av strategien understreket landet sin forpliktelse til å «oppnå sitt bidrag på 2 prosent til NATOs kapasitetsmål på et flerårig gjennomsnitt» – et forbehold som noen kritikere sier åpner muligheten for at utgiftene kan falle under 2. nivå om noen år kan prosentandelen av tiden falle.
På spørsmål om det, antydet Stoltenberg at han forventet intet mindre enn en pålitelig forpliktelse fra Tyskland til dette målet, siden NATO-målene ville kreve enda større individuelle utgifter.
Han gjentok også forventningen om at NATO-allierte nå vil investere et «minimum» på 2 % i forsvar, som bør sees på som en «nedre grense» og «ikke en øvre grense».
I 2014 lovet NATO-medlemmene å bruke 2 % av BNP på forsvar. I 2022 holdt imidlertid bare syv land dette løftet. Derfor oppfordret Stoltenberg alle militære allierte til å øke sine utgifter.
Mer enn 2 prosent?
«Hvis du ser på ferdighetene og ambisjonene vi trenger, vil vi trenge mer enn 2% fra mange land,» sa Stoltenberg også, uten å henvende seg direkte til Tyskland.
– Det vil alltid være svingninger […] men realiteten er at vi lever i en farligere verden. Vi skal betale prisen og vi må investere mer i forsvar og sikkerhet […] Vi vil ikke være i stand til å håndtere klimaendringer og andre ting hvis vi ikke lever i fred,» understreket han.
Mens de fleste militære allierte har lovet å øke forsvarsutgiftene etter utbruddet av konvensjonell krigføring i Ukraina, fortsetter debatten om hvorvidt land vil signere et nytt løfte om å øke utgiftsmålene sine utover grensen med 2 %.
Land som Italia har sagt at deres økonomier ikke kan opprettholde en slik avtale, mens andre som Tyskland eller Norge hevder at BNP-veksten deres tvinger dem til å investere over evne.
Selv om Semaphore lovet 100 milliarder euro til forsvar i februar i fjor, har pengene ennå ikke blitt brukt eller forpliktet og teller derfor ikke mot Tysklands mål på 2 %.
Dette matematikkspørsmålet bekymrer enkelte NATO-diplomater fra flere land. De hevdet at det var et regnskapsspørsmål og kritiserte løftet som en ufullkommen «beregning» for å avgjøre hvorvidt et medlem gir et positivt bidrag til transatlantisk sikkerhet.
Ukrainas vei i NATO
Generalsekretæren og Scholz tok også opp spekulasjoner om Ukrainas fremtid i NATO.
– Som forberedelse til NATO-toppmøtet i Vilnius har vi ingen formell invitasjon [für einen NATO-Beitritt der Ukraine] talt, sa Stoltenberg, og indikerte at en invitasjon til toppmøtet nå er svært usannsynlig.
Han siterte imidlertid forsøk på å forbedre tilstanden i forholdet mellom Kiev og alliansen, inkludert etableringen av et NATO-Ukraina-råd.
«Vi er fokusert på det som er viktig i dag, som er å støtte Ukraina i å forsvare landet, integriteten og suvereniteten,» la Scholz til.
Tyskland har tidligere støttet USAs holdning om at praktisk bistand til Ukraina må forbli toppprioritet, men har ikke gitt Kiev en tidsplan eller veikart for medlemskap i alliansen etter krigen.
Under møtet diskuterte de to lederne også beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur, spesielt i Nordsjøen.
Fredag ga NATOs forsvarsministre grønt lys for et nytt senter dedikert til å beskytte den infrastrukturen og kjempe mot slike trusler.
Tyskland har sluttet seg til Norge i ledende innsats på dette området etter at landet ble rystet av et angrep på den nå nedlagte gassrørledningen Nord Stream 2 i Østersjøen i fjor.
«Sabotasje av gassrørledninger, men også av sjøkabler og vindturbiner påvirker sikkerheten til hele alliansen. De er ikke bare et problem for noen få medlemsland,» sa Scholz.
Det neste årlige NATO-toppmøtet finner sted i Vilnius i midten av juli. For Stoltenberg selv er dette trolig det siste toppmøtet i spissen for den vestlige militæralliansen, gitt at mandatet hans skulle gå ut i oktober.
I Berlin gjentok Stoltenberg at han senere ville trekke seg, og sa at han «ikke hadde tenkt å be om forlengelse».
[Bearbeitet von Alexandra Brzozowski/Nathalie Weatherald/Kjeld Neubert]
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»