Mikael Wiehe sier farvel – den siste store turneen – Sydsvenskan

«Jeg gjør min siste store turné mens jeg fortsatt kan stå, mens jeg fortsatt husker sangene, mens jeg fortsatt kan synge, og mens jeg fortsatt hører applausen,» sa han.

Nå handler det om å gjenvinne den harde huden fra fingertuppene gjennom fortsatt slitasje på gitarstrenger – pandemien har gjort Wiehe (75) til den lengste tiden uten opptredener siden det begynte å skje som 16-åring.

Han ser frem til en turné som begynner i Bergen i februar, for så å fortsette gjennom Norge og Sverige for å avslutte i Danmark.

Men han har ikke holdt seg inaktiv i mellomtiden i ufrivillig korona-isolasjon – 26. november slippes Mikael Wiehes nye album «The Last Mohican» og allerede denne uken slippes første singel fra neste album.

– Noen ganger føler jeg meg som den siste mohikaneren. Jeg representerer politiske synspunkter som mange ikke deler med meg nå enn for 50 år siden. Jeg har færre venner i livet, sier Mikael Wiehe og viser til at mange nære venner har gått bort.

Han sier han føler seg litt ensom og det er i stor grad temaet for albumet.

– Det er til og med en sang om pandemien, hvor du også ble ensom. Det høres trist ut, og det kan være det, men det er fortsatt litt oppegående nå og da.

Han tar imot i sin arbeidsleilighet nær Triangeln i sentrum av Malmö, hvor veggene er dekket av bilder fra hans lange musikalske karriere. Der myldrer det av malerier, utbrudd av musikkinstrumenter, bøker og plater. Han antar at han har skrevet rundt 300 sanger, og prosessen ligner på kultivering.

Han starter med å så – det er da han ser på film, leser bøker, prater med venner og reiser. Etter hvert vokste sangideene. Noen ganger starter det i en melodi, noen ganger i en tekst og ved glade anledninger kan de møtes.

– Musikken kommer ofte mer av seg selv, mens tekstene er vanskeligere arbeid.

Høsten er når du skal sortere og spisse de beste låtene. Etter det er det fall – og tomt i skallen, beskriver han. Men det er alltid en vår igjen.

Kanskje denne prosessen tar lengre tid nå som han er eldre, men han kan ikke forestille seg at han ville slutte å skrive nye sanger fordi ideene bare kommer fra ham. Det er ikke noe han egentlig kontrollerer.

På det nye albumet samarbeider han med keyboardist Erik Hjärpe, som vanligvis turnerer med Jason Tombouctou Diakité og gruppen Damn!

– Jeg var på utkikk etter noe som jeg følte jeg ville utforske litt og tror jeg kunne gjøre det sammen med Erik. Jeg trenger å føle at jeg går i gang med noe som jeg ikke er sikker på hvordan vil bli.

Den politiske gløden består, men har tatt andre former opp gjennom årene. En 75-åring har kanskje ikke den samme ungdomsiveren som en 20-åring, sier han.

– Du har også, forhåpentligvis, vært i stand til å skaffe deg mange erfaringer i løpet av livet som ikke får deg til å tenke helt likt, sier han og siterer Jan Myrdal:

– Noen ganger må man ombestemme seg for å opprettholde en posisjon.

Å takle høyreekstremisme er en veldig aktuell sak, mener han, på samme måte som svenskene finner en måte å nå ut til dem som av ulike grunner søker beskyttelse her, til tross for at Sverige ikke kan ha åpne grenser. Natur og miljøspørsmål har aldri vært i sentrum for Wiehes opptatthet, men han uttrykker stor beundring for ungdom med Greta Thunberg i spissen som leder klimabevegelsen.

– Kampen deres vil også komme oss, deres foreldre og våre barnebarn – og våre barnebarn til gode.

På den ene siden sier han at turnélivet han har vært engasjert i i nesten 60 år er vanedannende, på den andre siden ønsker han å slutte før alder og helse tvinger ham til. . Han har blitt spurt flere ganger de siste årene hvordan han klarer å turnere.

– Det er ren glede, det er slett ikke en innsats. Det har gått et og et halvt år nå, så nå er jeg litt nervøs. Men min kloke kone sa til meg: «Du har alltid vært før de lange turene dine, det blir bra denne gangen også».