Konvertering av energikilder: hvor Tyskland nå får sin gass

Tyskland kjøper mye mindre naturgass fra Russland enn for seks måneder siden. Et annet land er nå den største leverandøren. Hvor kommer gassen fra nå – og hvordan vil den se ut i fremtiden?

Enten det er Norge, Qatar, Israel eller Nederland, har tyske politikere, spesielt den føderale økonomiminister Robert Habeck, og tyske energimyndigheter vært på «shopping-turne» siden flere uker. De leter desperat etter alternative energileverandører for å dekke det fortsatt høye gassbehovet og erstatte russisk naturgass. I energikrisen ønsker den føderale regjeringen å bruke flere milliarder euro for å kompensere så mye som mulig for de negative konsekvensene av den kraftige reduksjonen i russisk gassforsyning.

I følge «Third progress report on energy security» i slutten av juni kom 26 % av naturgassen importert av Tyskland fra Russland. På grunn av flerdagers vedlikehold av Nord Stream 1 og den nylige gassstrupingen, falt andelen til og med til under 10 %. Før krigen i Ukraina var det mer enn 50 %. Tapte russiske volumer har nylig blitt kompensert av høyere leveringsvolumer fra Norge og Nederland.

Norge leverer langt mer gass enn Russland

Ifølge den siste statistikken har Norge nå erstattet Russland som den største importøren av tysk gass. I august steg aksjen til 38,3 %. Dette er resultatet av tall fra Association of European Transmission System Operators for Gas ENTSOG og Association of Transmission System Operators FNB.

Norge har økt sine leveranser siden sommeren. «Norge står nå for rundt 26 % av den europeiske gassetterspørselen, og fyller gapet for russisk gass,» forklarer Andreas Schröder, energianalytiker ved ICIS. Norge leverer også litt mer til Tyskland enn tidligere. «Andelen av all tysk gassimport var rundt 40% i juli,» fastslo Schröder. «Norge leverer for tiden til Europa så mye som produksjonskapasiteten tillater,» forklarer Andreas Goldthau, energisikkerhetsekspert ved Universitetet i Erfurt.

Nederland andre tyske gassleverandør

Den tredje største gasskilden i Tyskland har så langt vært Nederland. I følge ENTSOG representerte de 21,2 % av det lokale gassbehovet i juni. I august – på grunn av reduserte volumer av russisk gass i Nord Stream 1 – økte andelen ytterligere til 24,1 %. Dette betyr at Nederland har blitt det andre opprinnelseslandet for tysk gassimport.

Nederland kan teoretisk sett øke produksjonsvolumene i Groningen ytterligere, ifølge ekspert Goldthau. Dette kan imidlertid (ennå) ikke gjennomføres politisk, da det er stor motstand blant befolkningen. Det som en gang var verdens største gassfelt i Groningen nær den tysk-nederlandske grensen forventes faktisk ikke å bli utnyttet fra høsten i år da det har vært et økende antall små jordskjelv og skader på boliger i området etter boring. På grunn av energikrisen utvidet regjeringen i Haag operasjonen. Groninger-feltet forventes nå å være i drift til minst oktober 2023.

I tillegg får Tyskland også en liten del av sin naturgass fra Belgia. Naturgass importert gjennom grenseoverganger kan imidlertid ofte ikke tydelig tilskrives hvert opprinnelsesland. Årsaken til dette er den til tider tette masken til det europeiske gassrørledningsnettverket, som betyr at typer naturgass fra forskjellige opprinnelser blandes, ifølge Association of German Gas and Water Industries BDEW.

Bare fem prosent av tysk gass produseres her

Knapt noe gass kommer fra Tyskland selv. Innenlandsk gassproduksjon har blitt drastisk redusert – på grunn av oppbrukte forsyninger og stadig mer komplekse godkjenningsprosedyrer. I 2001 var det fortsatt 21 %, nå er bare 5 % av gassforbruket i Tyskland subsidiert her i landet. Det diskuteres for tiden om og hvordan andelen kan økes. Det er planlagt drift av et nytt felt i Nordsjøen. Trafikklyskoalisjonen i Berlin har imidlertid uttalt seg mot videre utforskning av Nordsjøen. Den økte bruken av hydraulisk trykking anbefalt av enkelte eksperter møter også motstand fra politikere.

På mellomlang sikt ligger det største potensialet for nye gasskilder i LNG, flytende naturgass som fraktes med skip og nedkjøles under høyt trykk. Til nå har Tyskland hovedsakelig importert LNG fra USA. – USA har blitt verdens største eksportør av LNG i år, og den leverte spesielt til Europa, sier energiekspert Hans-Werner Schiffer.

LNG Lighthouse of Hope

LNG-leveranser vil bli betydelig diversifisert i fremtiden. Samtaler pågår med Qatar, Australia, Algerie og Nigeria. I fremtiden kan Tyskland også hente LNG fra Canada. Det kan imidlertid ikke forventes noen rask løsning her da det fortsatt ikke er noen LNG-eksportterminaler på den kanadiske østkysten. På kort sikt vil imidlertid rundt en tredjedel av Russlands gassvolum kunne erstattes av LNG ved hjelp av andre leverandørland, anslår eksperter. Den flytende gassen skal ankomme via havner i Nederland og Belgia og deretter inn i naturgassnettet. Den ankommer deretter Tyskland via det europeiske gassrørledningsnettverket. «Tysk gassimport fra Belgia og Nederland er allerede i stor grad gjenforgasset LNG fra havnene i Rotterdam og Zeebrugge,» sier energianalytiker Schröder. Ifølge Schröder står Belgia og Nederland i dag for rundt 20 % av tysk gassimport.

Tyskland har ennå ikke egne LNG-terminaler. Men det bør endre seg snart. To flytende LNG-terminaler i Wilhelmshaven og Brunsbüttel forventes å være i drift neste vinter. Andre lastepunkter følger.

Aserbajdsjan som ny gassleverandør?

EU jobber også hardt med nye gassleverandører. Brussel-representantene hadde samtaler med USA, Qatar, Norge, Algerie og Israel. Aserbajdsjan har lovet å øke forsendelsene med 50 %.

Ved en gasskrise i Europa neste vinter kan EU-landene støtte hverandre. SOS-forordningen legger opp til mulige bilaterale solidaritetsavtaler. Så langt er det imidlertid knapt kommet til en slik avtale. Tyskland har kun signert avtaler med Danmark, et selvforsynt land med energi, og med Østerrike. Med bakgrunn i erfaringene fra koronakrisen er det imidlertid tvilsomt om EU-landene virkelig vil hjelpe hverandre i krisen eller om hver enkelt vil sørge for sin egen forsyning.

Andre EU-land enda mindre avhengig av russisk gass

Noen EU-land har faktisk allerede blitt uavhengige av russisk gass raskere enn Tyskland. Italia har for eksempel gassforsyningsavtaler med Algerie, Qatar og Aserbajdsjan. Som et resultat falt andelen russisk gassimport til 21 % av Italias energibehov.

Spania og Portugal har det enda bedre, de er stort sett uavhengige av russisk gass og leverer til og med gass til andre EU-land. Spania spiller en stadig viktigere rolle i det europeiske LNG-markedet. Det er seks LNG-terminaler på den iberiske halvøy. Frankrike har også tatt forholdsregler. Den «store nasjonen» har tre LNG-terminaler. Fram til nå har Frankrike importert mesteparten av sin naturgass fra Norge – via en direkte rørledning fra Nordsjøen til Dunkerque. Danmark og Sverige kan i stor grad hente selvforsynt energi.