Mandag kunngjorde det kinesiske militæret at maktdemonstrasjonen i form av en storstilt militærøvelse til sjøs og i luftrommet rundt Taiwan «er vellykket gjennomført».
Men Kinas tone har holdt seg høy mot både Taiwan og deler av omverdenen som støtter Taiwans uavhengighet fra Beijing. Kina anklager den taiwanske regjeringen i Taipei og «utenlandske styrker» for å skape spenninger i regionen.
– Skal vi ivareta freden og stabiliteten i Taiwanstredet, må vi kraftig motsette oss enhver form for separatisme for et uavhengig Taiwan, sa det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin.
Øvelsen skal ha demonstrert kampberedskapen til kinesiske styrker.
«De er klare til å kjempe når som helst og kan kjempe for å resolutt knuse enhver «taiwanesisk uavhengighet» og utenlandske forsøk på innblanding», kunngjorde det kinesiske militæret på slutten av øvelsen.
91 jagerfly
Taiwan, som fordømte øvelsen, bemerket at Kinas militære tilstedeværelse forble høy i området. Taiwans militære observerte 12 kinesiske krigsskip og 91 jagerfly rundt øya mandag, selv etter at Beijing sa at de hadde avsluttet øvelsen.
Det startet etter at Taiwans president Tsai Ing-Wen møtte presidenten i USAs Representantenes hus, Kevin McCarthy, i Los Angeles. Møtet gjorde Kina rasende, som ser på Taiwan som en del av Folkerepublikken Kina.
Det kinesiske militæret iscenesatte angrep på taiwanske mål og øvde på å omringe øya. Rundt ti kinesiske skip og sytti krigsfly ble oppdaget nær Taiwan mellom søndag og mandag, ifølge Taiwans forsvarsdepartement, som har fulgt utviklingen nøye.
På den tredje dagen inkluderte øvelsen en blokade av øya, inkludert kraftig brann fra den kinesiske kysten omtrent åtte mil utenfor de Taiwan-kontrollerte Matsu-øyene, kunngjorde det kinesiske militæret. Hangarskipet Shandong deltok i øvelsen.
«Vi, det vanlige folket, ønsker bare å leve i fred og stabilitet,» sa Lin Ke-Qiang, 60, på Beigan Island synlig fra fastlands-Kina.
«Lovlig rett til havet»
USA, som har oppfordret Kina til å vise tilbakeholdenhet, har sendt destroyeren USS Milius inn i vannet i Sør-Kinahavet som Kina har gjort krav på.
Ødeleggerens tilstedeværelse «opprettholder friheten og den rettmessige retten til havet», heter det i en uttalelse fra den amerikanske marinen. USS Milius passerte nær de omstridte Spratly-øyene, ifølge marinen.
«Denne Freedom of Navigation-operasjonen støtter rettighetene, frihetene og lovlige bruken av havet,» sa den amerikanske marinen i en uttalelse.
Kina har sagt at USS Milius gjorde et «ulovlig inngrep» i kinesisk territorialfarvann. Taiwan, Filippinene, Vietnam, Malaysia og Brunei gjør imidlertid også krav på Spratlyøyene.
Japan mobiliserte sitt luftvåpen etter å ha sett kinesiske krigsfly og helikoptre ta av og lande fra hangarskipet Shandong, mellom 23 og 43 mil sør for den japanske øya Miyako.
Taiwan består av en hovedøy og flere mindre øyer i Stillehavet, øst for det asiatiske fastlandet. Nasjonen fungerer i praksis som en uavhengig, demokratisk stat, men anerkjennes som sådan av bare en håndfull land. Kina ser på Taiwan som en utbryterregion for å være en del av Kina.
Konflikten går tilbake til 1949, da det kinesiske nasjonalistiske Kuomintang-partiet ledet av Chiang Kai-Shek trakk seg tilbake til Taiwan etter borgerkrigen mot kommunistene. Taiwan, formelt kalt Republikken Kina, representerte Kina i FN frem til 1971, da det kommunistiske regimet i Beijing overtok denne funksjonen. Siden den gang har Taiwan vært diplomatisk isolert, men takket være en utviklet eksportøkonomi og høyteknologisk industri har landet likevel klart seg godt.
Landet har vært styrt siden 2016 av Det demokratiske progressive partiet (DPP), med president Tsai Ing-Wen. DPP støtter formell uavhengighet, mens Kuomintang sier nei til både uavhengighet og forening med Kina.
Kina godtar ikke at andre land har forhold til både Beijing og den taiwanske regjeringen i Taipei.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»