– Det var altfor vondt. Å gripe og forstå. Det var rene overgrep, for å overleve måtte jeg videre og her og der fulgte flere år med stillhet. Ikke i stand til å behandle. Hva foregikk egentlig, hva hadde jeg blitt utsatt for?
Rundt 40 000 jenter og kvinner i Sverige har gjennomgått kjønnslemlestelse. Blant dem har 5000 bedt om omsorg mellom 2012 og 2018. Det viser en ny undersøkelse fra Nasjonalt råd for helse og velferd.
Og helsevesenet mangler kunnskap til å nå, reagere på og ta vare på jenter og kvinner som har vært utsatt.
Khadra Seerar Westerberg var ti år gammel da hun kom til Sverige fra Somalia. Hun sa at hun ikke visste at hun kunne få hjelp og hun turte heller ikke å søke omsorg.
– Det var så traumatisk at det var vanskelig å forstå hva som egentlig foregikk. For min del skammet jeg meg fordi jeg ville. Jeg følte det var min feil, har jeg rett til å stille spørsmål?
Omtrent halvparten av helsestasjonsansatte har ikke fått opplæring i kjønnslemlestelse, viser Socialstyrelsens undersøkelse. Skolesykepleiere og ansatte ved blant annet ungdomsklinikker beskriver også at de har problemer med å snakke om kjønnslemlestelse og at det ikke er rutine på hvordan omsorgen skal gis.
Bita Eshraghi er spesialist i gynekologi ved Amel-klinikken i Södersjukhuset, som tar imot kvinner som har gjennomgått kjønnslemlestelse. Hun forteller at omsorgspersoner og skolepersonale trenger opplæring, og et første spørsmål kan være nok til å hjelpe personen med den lemleste.
– Når du først forteller pasienten at du ser at hun er kjønnslemlestet og mistenker at hun er det og stiller et spørsmål, viser du at du har en bekjent og at du bryr deg og at du vil gjøre noe med responsen, som vekker tillit. Dette kan være første gang de til og med har vært i stand til å uttrykke tanker eller klager om kjønnslemlestelse.
Khadra Seerar Westerberg fikk støtte og omsorg i dag.
– Jeg klarte å leve fullt ut, leve uten smerte.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»