Home » Jorden översvämmas med plast men vi känner inte till riskerna

Jorden översvämmas med plast men vi känner inte till riskerna

by Edvard Munch

Plast är og fantastiskt materiale. Billett, fleksibel, formbart, stabil, lett å håndtere og mulig å bruke til nesten hva som helst. Men samme egenskaper gjør at skrap og fragment av plast finnes over hele jordklotet: i jordbruksmark, på nyttig bergstoppar och glaciärer, i öknar, i tropiska regnskogar och på havsbotten.

– Plast finnes bokstavelig talt i luften du och jag andas. Där finnes nanoplast. Plast finnes overallt – i luften, i jorden og i vattnet, sier Aron Stubbins, professor i marin- og miljøvitenskap ved Northeastern University i Boston i USA.

Illustrasjon: Graham Samuels

– Vi fortsetter å slippe ut plasten, og den lekker ut i miljøet. Plast ackumuleras nå i alle typer av miljøer. Og det går intet å få bort plasten, siden plasten er et holdbart materiale. Den byter form, den fragmenteras i mindre og mindre bitar, men den forsvinner inte, sier Matthew MacLeod, professor ved institusjoner for miljøvitenskap og analytisk kemi ved Stockholms universitet.

Hvilke konsekvenser plastfororeningarna for med seg vet vi mye om.

– Det kan være skadlig for vår helse og for våre økosystemer. Vi forstår inten effekten på mennesker og vi forstår ikke heller effekter på miljøet spesielt bra, sier Aron Stubbins.

Här hamnar plasten

Här hamnar plasten

Grafikk: Johan Andersson Källa: Sience Foto: Alamy

Tidskriften Science hade et temanummer om plast jeg somras. Aron Stubbins og hans kollegor bidrog med i artikler om at plasten har blitt et nytt geologisk materiale med kjemiske egenskaper som noe annet materiale har vært tidligere under vår planets historie.

– Det finnes slike enorme mengder plast i systemet nu. Kolet som plasten inneholder begynner med størrelsen på andre naturlige lager av kol. Det finnes mer plast enn den totale biomassan av alle mennesker, og mer enn den totale massan av alla djur. Det viser hvor mye plast vi produserer, sier Aron Stubbins.

Aron Stubbins er biogeokemist og studerer kolcykeln, altså kolets naturlig kretslopp i naturen. Kol transporter og bearbetas på forskjellige måter. Det vandrar från träd till jord, till floder och vattendrag och vidare ut i havet. Det brukes som føda av ulike organismer, og ansamlas og lagres i naturlig kolförråd.

Illustrasjon: Graham Samuels

Plast består til stor del av kol. Når Aron Stubbins begynte å regne med plast til en av sine föreläsningar om kolsykkeln ble han riktig forvånad.

– Jeg sammenligner mengden plast som vi produserer og mengder som hamnar i miljøet hvert år. Vår produksjon av plast har nått nivåer som konkurrer med deler av den naturlige globala kolcykeln. Omfattningen var det som forvånade mig mest. Og det øker for hvert år, nesten eksponentielt, sier han.

Så mye plast har produsert i verden

2015 produserte nesten 8000 millioner tonn plast i verdi. Akkumulert 1950–2015.

Så mye plast har produsert i verden

Grafikk: Johan Andersson Källa: Sience

Aron Stubbins ble også forvånad over å plasten dominerar over naturlig kol på en viss tallerken. Brantasfloden i Indonesien er et eksempel.

– Det er en flod som kommer gjennom et mye urbant område, og transporterer mer plast enn naturlig kol, sier han.

Hur plasten rör sig over planeten vet vi helt for lite om.

– Vi vet ju att vi mennesker er kilden. Men vi trenger å forstå hvordan den läcker ut i naturen, og hva som skjer med den, om den hamnar i jorden eller i en flod. Kommer den att stanna eller vil transport den vidare? Kommer den att brytas ned? Vilka biprodukter bildas? Hva hender med den i floder, jeg har eller i atmosfæren? Vi må også forstå hvordan vi og miljøpåvirkninger blir utsatt for plast, sier Aron Stubbins.

Plastrester etter bearbetning av matavfall som samlas i Norge for produksjon av biogass og gödsel.

Plastrester etter bearbetning av matavfall som samlas i Norge for produksjon av biogass og gödsel.

Foto: Caroline Hansen eller Heidi Knutsen, NGI

De globale hoten fra plastfororeningarna beskriver Matthew MacLeod sammen med bland andre Hans Peter Arp, professor ved institusjonen för kemi ved Norges teknisk-naturvetenskapliga universitet i Trondheim och teknisk ekspert på Norges Geotekniske Institutt, jeg inn annen artikkel i samme nummer av Science.

– Hoten är utbredda och langtgående. De sträcker seg fra å påvirke marinaens kolsykler og næringsdynamikk i haven til intrassling av plastskräp som leder til forlust av biologisk mångfald, til toksiske effekter fra kemiske fororeningar og også til effekter på mark og sediment. Så det er et enormt bredd av potensielle hot, sier Hans Peter Arp.

Vi har en använt plast sedan 1950-talet, og allerede på 1970-talet kom de første varningarna om plast i havn, og om at sköldpaddor fastnade i plastforpackningar og lignende. Men virkelig alvorlige globale konsekvenser av plastfororeningarna har vi ikke satt enn.

– Det är vanskelig å si hvordan det er. Vi har satt det mange ganger tidligere, noe som begynner å akkumulere mer og mer, noe som ikke går for å bli borte, og til slutt blir det noe riktig, sier Hans Peter Arp.

Plastbitar som sitter fast på en ung sjøstjärna.

Plastbitar som sitter fast på en ung sjøstjärna.

Foto: Hans Peter Arp, NGI

Det finnes mange eksempler fra historiker, som freoner og andre stoffer som bryter ned ozonlagret.

– Ämnena ackumulerades, men ingen visste om ozoneffekten. Sedan ble det plötslig oppenbart, og då ble det et omfattende arbeid for å håndtere det. Det er samme sak med overgödning, til eksempel. Når vi til slutt setter inn at det er et stort problem er det som oftest sendt å gjøre noe med det, sier Hans Peter Arp.

Derfor er det viktig at vi begynner å begrense plastfororeningene allerede nå.

– Så vitt vi vet har vi inte utlöst någon riktigt förödande effekt än. Det betyr at vi fortsatt har tid til alderen, sier Matthew MacLeod.

Plastskräp på djuphavsbotten i Stilla havet.

Plastskräp på djuphavsbotten i Stilla havet.

Foto: AWI / OFOS

Vi kan rensa opp och ta hånd om plastskräp i ytvatten och på stränder. Men det finnes mange områder og miljøer som aldri kan rennes fra plast, som vann dypere i haven og havsbotten. Det enda sättet som kan føre til store skader er begrenset hvor mye plast vi produserer og slipper ut.

– Minskad bruk av engangsplast er viktig, bedre håndtering er viktig, og gjenvinning er viktig. Men det er nødvendig med drastiske tiltak. I vår artikkel foreslår vi å sette et tak på hvor mye plast som får produsert, sier Hans Peter Arp.

Produksjon av plastavfall etter sektor

Neste halvdel av alt plastavfallet er forpakninger.

Produksjon av plastavfall etter sektor

Grafikk: Johan Andersson Källa: Sience Foto: Alamy

Den så kallade Baselkonventionen frå 1989 reglerar transport av avfall mellom land. Den behover utvidgas, menar forskarna.

– Eksport av plastavfall trenger inte bli helt bjudet. Men det kan kanskje bare bli tillåtet som vil eksportere til land som har bedre avfallshåndtering. Länder som Sverige, som er bra på at ta hånd om avfall, skulle då inte få vil eksportere utan i stedet vil importere plastavfall, sier Hans Peter Arp.

Aron Stubbins og Matthew MacLeod og Hans Peter Arp er alle overens om at plast, rett använt, er både viktig og nødvendig.

– Plast er et stabilt materiale som kan opereres i kroppen uten å brytas ned med tiden. Det er motivert for å bruke plastdeler i en pacemaker eller andre medisinske hjelpemidler. Men vannflasker for engangsbruk i Europa og USA, der vi oftest har tilgang til BH og leie kranvann, er løseri. Menn der det mangler leie av drikkevann er det motiverte, sier Aron Stubbins.

Plastbitar fra åkerjord der gödsel produsert fra matavfall har använts.

Plastbitar fra åkerjord der gödsel produsert fra matavfall har använts.

Foto: Hans Peter Arp, NGI

– All plast som brukes av medisinske skäl er prioritert. Og jeg er intet med plastforpakninger. Fra har många fördelar. Fra minskar matsvinn och transportkostnader. Men jeg er følelsen av plastforpakninger for at de må være kompliserte. Kan ikke alt bare være en enkel plast som er lett å gjenvinne? Vi trenger ikke så mange forskjellige farger som ikke kan gjenvinnes bare for designens hodeskalle, sier Hans Peter Arp.

Les mer: Inte ens tio prosent av plasten i Sverige återanvänds

Related Videos

Leave a Comment