Hei kjære leser,
hvis du vil abonnere på dawn, kan du bruke denne linken. Da vil du motta nyhetsbrevet gratis hver morgen kl 06.00 på e-post. Og her er den kommenterte oversikten over dagens emner:
Brennende varme, tørre elver, brennende skoger: Denne sommeren gir oss et glimt av hva som venter oss i årene som kommer. Planeten varmes opp raskere enn til og med pessimistiske forskere forutså, og klimavernpolitikken virker fortsatt som en dråpe i havet.
Rimelig energi for alle er en prioritet akkurat nå, det er helt sikkert. Men det virker absurd at vi selv nå desperat prøver å opprettholde vår livsstil fullt ut, bare at gassen blir dyrere og kommer i fremtiden fra Norge i stedet for Russland. Ikke en eneste fremtredende politiker tør fortsatt å bløffe innbyggere.
å integrere
Ren vin vil bety: Vi må fundamentalt stille spørsmål ved og endre vårt forbruk, vår trafikk og vårt forbruk. Det er lett å si og vanskelig å si, det er også tydelig. Det er derfor jeg har reporteren Sarah Schurman spurte om det. Den omhandler intensivt konsekvensene av global oppvarming og har skrev Klartekstboken Klima. Det hun har å si er bemerkelsesverdig:
Tørke, stormer og flom øker også her i landet. Hvor ille er egentlig situasjonen på «klimafronten»?
I Tyskland og Europa er det ofte fortsatt tanken om at det ikke vil ramme oss så hardt. Selvfølgelig er landene i sør allerede mye hardere rammet av virkningene av klimakrisen. Men det er en illusjon at landene i nord slipper lett unna.
Hva gjør du?
Middelhavet tørker ut I klimarisikoindeksen var Tyskland allerede rangert på 18. plass internasjonalt mellom 2000 og 2019 – og flomkatastrofen i 2021 telte ikke engang. I sin bok «Tyskland 2050» beskriver journalistene Toralf Staud og Nick Reimer de massive endringene som Tyskland vil oppleve de neste årene med en global oppvarming på kun 1,5 grader. Og Annika Joeres og Susanne Götze viser i sin bok «Out of Control Climate» at konsekvensene i Tyskland er fullstendig undervurdert og at de påtrengende omstillings- og beskyttelsestiltakene er nesten fullstendig neglisjert. Det ser ikke ut til å ha blitt forstått at alt vi opplever i dag skjer på grunn av den globale oppvarmingen på 1,2 grader som allerede har skjedd og effektene blir mer ekstreme for hver tiendedel av en grad. Heller ikke at selv om vi teknisk sett ville være i stand til å overholde Paris-klimaavtalen, lukkes tidsvinduet for å gjøre det raskt – og regjeringer prøver ikke engang.
Trafikklysregjeringen forpliktet seg til klimanøytralitet i koalisjonsavtalen, men er nå i hovedsak opptatt av konsekvensene av krigen i Ukraina, som å kompensere for mangelen på gass med flytende gass og forlenge driftstiden for kullkraftverk. Er de tyske klimamålene fortsatt oppnåelige?
Selvsagt ville klimamålene vært oppnåelige dersom regjeringen for alvor prøvde seg. Vi kaster bort mye penger akkurat nå på å investere i mer infrastruktur og subsidier til fossilt brensel. Men selvfølgelig, hvis vi noen gang kommer til det punktet hvor regjeringen, offentligheten og media virkelig anerkjenner omfanget av krisen, kan vi slutte å bruke fossilt brenselinfrastruktur. Men jo senere vi gjør det, jo mer ubehagelig blir det. Det ville vært mer praktisk å sette opp klimanøytrale og bærekraftige strukturer nå.
Hvorfor er det fortsatt ikke et eneste industriland som streber etter konsekvent klimabeskyttelse, selv om de ødeleggende konsekvensene er tydelige?
Min tese er at klimakrisen ennå ikke er fullt ut forstått. Svært få mennesker har sett på sammenhengen mellom CO2-budsjettet, vippepunkter og de konkrete effektene av 1,5 graders global oppvarming. Lobbyister fremstiller løsninger som vanskelige og diffuse, psykologiske forsvars- og beskyttelsesmekanismer, og en forvrengt mediefremstilling av klimakrisen gjør det enkelt for oss å skyve problemet fra oss. Mange journalister vet ikke nok til å systematisk sammenligne politiske meninger med vitenskapelige funn. Kall meg naiv, men jeg er redd mange politikere er uvitende om den massive skaden de er ansvarlige for.
Hvorfor er problemet så akutt?
Fordi klimavern betyr ikke sakte å redusere utslippene. Å unngå vippepunkter og forårsake dramatisk og uopprettelig skade betyr å gå så raskt som mulig til null klimagassutslipp på tvers av alle sektorer og bransjer. Vi har ikke lenger tid til å diskutere hvem som starter hvor. Vi må gjøre alt mulig så raskt som mulig.
Hvilken rolle kan Tyskland spille som en pioner innen klimabeskyttelse?
Hvis Tyskland virkelig begynte å omstrukturere økonomien og samfunnet på en klimanøytral og bærekraftig måte så raskt som mulig, ville det sendt et massivt signal. Dette kan gjøre det globale problemet med å utsette alt så lenge som mulig til en konkurranse for å se hvem som kan nå klimamålene raskest og best.
Men har det virkelig en betydelig effekt hvis vi i Tyskland gjør mer for å beskytte klimaet mens Kina, India og andre land fortsetter å slippe ut enorme mengder klimagasser i årene som kommer?
Tyskland har omtrent én prosent av verdens befolkning, men står for to prosent av utslippene. Det handler ikke om å redde verden alene, men i det minste å gjøre vår del. La oss omformulere spørsmålet: Hvis du innså at en mat som du lenge har trodd er normal mat basert på reklame viser seg å være vitenskapelig giftig og ekstremt farlig for helsen din, ville du fortsette å servere den til familien din til middag? hver kveld fordi det metter deg fordi de fortsatt serverer det til deg i kantinen og fordi andre spiser det også? Eller ville du gi avkall på giften og så overbevise kantinen om å fjerne den fra menyen også?
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»