Gassprisbrems: Hvorfor tysk industri er redd for Habecks gasssubsidier

Jeg bremser gassprisen som et Damoklessverd

For tysk industri er plutselig redd for Habecks gasshjelp

tirsdag 24.01.2023 | 08:41

Det kan være svært dyrt for skattebetalerne og er likevel ikke til nytte for mange bedrifter. Den tyske gassprisbremsen skal hjelpe spesielt energiintensive selskaper til ikke å komme i kritiske situasjoner i møte med sterkt stigende gasspriser.

For i slike selskaper som forbruker mer enn 1,5 millioner kilowattimer gass, står ledelsen raskt overfor den eksistensielle trusselen mot hele selskapet dersom energikostnadene truer med å spise bort eventuell fortjeneste. Men faktum er: I noen tilfeller betyr det å søke om statsstøtte mer fare enn redningsaksjon.

Små og mellomstore bedrifter med et forbruk på under 1,5 millioner kWh forblir relativt ulastede. De samme reglene som gjelder for private forbrukere, gjelder for dem. Staten begrenser prisen på gass til tolv cent per kilowattime, for 80 % av forbruket. Utover det gjelder markedsprisen. Alle som nå til og med klarer å redusere kravet betydelig, kanskje så mye som tjue prosent, vil slippe unna med et svart øye.

EU ser på gassprisbegrensningen som en konkurransevridning

Situasjonen er en helt annen for store kunder: På den ene siden er sparepotensialet lavt: Aluminiumsproduksjon, sementproduksjon eller jernsmelting kan ikke drives på lav varme. I motsetning til private forbrukere er det også en komplisert prosess med å søke og utforme hjelpen, noe som virkelig kan få en bedrift i regnskapsproblemer.

Dette skyldes i stor grad ikke engang det tyske administrative systemet, men kravene fra Brussel. Når det gjaldt å forhandle frem en europeisk løsning, kom Tyskland med et handikap. Raske skudd fra Berlin, som utbetalingen av 200 milliarder euro i bistand, hadde irritert aksjonærene. Andre EU-medlemmer så på det tyskerne gjorde mot sine mellomstore bedrifter som en konkurransevridning.

Kunngjøring

Og så, etter mye frem og tilbake, ble ikke tyske ideer om ytterligere bistand godt mottatt. EU har sørget for at en enkel løsning – som en takpris for selskaper på syv øre for gass – ikke passer inn i Brussels subsidieregelverk.

Ifølge Michael Hüther, leder for det tyske instituttet for økonomi, ville dette vært passende: «Prissignaler har alltid en effekt. Spørsmålet er om de fører til overdrevne krav. Med bremsen på gass- og strømprisene griper vi ikke direkte inn i markedet, men på følgevirkningene av utviklingen i gass- og strømprisene. Målet er å dempe effektene på bedriftskostnadene og effektene på husholdningenes kjøpekraft på grunn av høye energipriser i en begrenset periode, i stedet for å nullstille dem. Og jeg tror det er riktig å gjøre i denne situasjonen.» For store selskaper er det imidlertid en annen tilnærming.

Statsstøtte blir Damokles-sverdet

Nå er det nødvendig å sørge for at alle selskaper får lik hjelp, slik at de som har kunnet forhandle seg frem til en billigere gasspris får samme kompensasjon som de som sitter på dyre forsyningskontrakter. Så det er ingen dekket hette. Videre er det kompliserte testregler for forbruk og bedriftsorientering, nedgang i overskudd og lignende, hver for fortiden og for fremtiden.

For familieentreprenører og mellomstore bedrifter bør også krystallkulen brukes. Det bør nå avgjøres om inneværende års overskudd blir lavere enn i 2021, og i så fall hvor mye. Året 2021 har allerede vært katastrofalt for noen selskaper, mens andre hadde nytte under nedstengninger – og står først nå overfor en bratt nedgang, men må grave dypt etter energi. Men uten dystre utsikter for 2023, er det lite eller ingenting fra staten.

Og prisen på gass? Det er igjen langt unna de ville høydepunktene i 2022. Dersom en bedrift nå søker om statsstøtte, er det plutselig forpliktelser på balansen, for feilvurderer man overskuddet, må støtten tilbakebetales senere. Det er et slags Damokles-sverd over hodene på gründere. En megawattime gass er for tiden notert til 61 euro hos grossister. Dette er betydelig lavere enn i 2021/22. Prisen var seks ganger så stor. Og det er akkurat det noen bedriftsledere tenker på.

Den milde vinteren sørget for et økonomisk gassforbruk

Så nå leter mange etter måter å bære byrden uten farskap. Om ikke annet vil det bety at det i tillegg til de økonomisk usikre prognosene heller ikke vil være millioner av euro med tenkelige forpliktelser i budsjettet.

Værmeldingen følges også nøye ved selskapets hovedkvarter. Den overveiende milde vintersesongen har så langt gjort mye for å redusere forbruket i landet og prisen. Fortsetter med krystallkulen: hvor vanskelig er det å redde små forbrukere? De senker også pristoppene.

Nå gir også Ifo-instituttet for økonomisk forskning håp: «Ifo-instituttet har hevet sin prognose for økningen i økonomisk produksjon for år 2022: til pluss 1,8 prosent fra tidligere pluss 1,6 per hundre. Spesielt tredje kvartal 2022 var mye bedre enn forventet med +0,4 %. I de to kvartalene av vinterhalvåret 2022/23 kontrakter bruttonasjonalproduktet, men kommer seg så igjen, ifølge Ifo-forskere. Dette kan bare hjelpe mange bedrifter til å klare seg på egenhånd, fordi et drastisk fall i omsetningen i inneværende år virker stadig mer usannsynlig.

Sveits og Østerrike har en mer pragmatisk tilnærming

Det gjenstår imidlertid en fare for tysk økonomi: Bedrifter føler seg i ikke ubetydelig grad tvunget til å flytte deler av sin energikrevende produksjon til utenlandske lokasjoner. Kunden vil ha det slik: Kjøpere aksepterer kun prisøkninger hvis det er en god grunn, ellers går de bare til konkurransen.

Det er spesielt næringsmiddelindustrien som opplever det, men også mellomstore bedrifter innen ingeniør- og bilsektoren. Desto mer som spesielt utenlandske kjøpere ser de tyske støttebeløpene og mener at alt er rosenrødt for leverandøren. En feil som kan bli kostbar, kanskje ødeleggende for mindre, men spesialiserte tyske selskaper. Som et resultat dukker nabolandene Østerrike og Sveits opp. De gir helt avkall på tiltakene som forvrenger markedet: Østerrike hjelper direkte bare forbrukere i nød.

«Det vakreste lokket er ubrukelig hvis jeg ikke mottar varer»

Ifølge bransjeorganisasjoner gjør pristaket som nylig ble vedtatt på europeisk nivå ting annerledes, men ikke bedre. Det skal fungere etter «maksimumspris»-ordningen: fra 15. februar vil det gjelde en makspris på 180 euro per megawattime på den virtuelle grossistbørsen.

Så snart dette overskrides, om tre dager, og til og med overstiger prisen på flytende naturgass (LNG) med 35 euro, trer grensen i kraft i minst 20 dager. Aksjeekspert Henrik Voigt mener det er en farlig ting: Så snart gasseksportører i Europa ikke lenger kan få tilstrekkelige priser, kan de avlede LNG-leveransene sine til andre deler av verden, hvor alle tankskip er velkommen.

Den velmenende europeiske capen har derfor ikke skapt annet enn knapphet. Voigt: «Det fineste taket er ubrukelig hvis jeg ikke mottar varer og økonomien min kollapser.» Siden dette er en reell mulighet, åpner EU-forordningen nå for suspensjon av maksprisen i dette tilfellet. Som da gjør det klart at effekten av dette verktøyet trygt kan undervurderes: i tilfellet beregnet for dette formålet blir det ganske enkelt ignorert.