Forsiktig optimisme med tanke på Europride i Beograd

Da Goran Miletic ble interessert i LHBT-rettigheter i Serbia i 1991, var det ulovlig å være homofil. I 1994 ble loven endret og syv år senere, i 2001, gikk den første pride-paraden til Beograd.

– Det ble veldig voldelig og var ikke organisert så godt, sier Miletic, som i dag jobber som leder for sivile rettighetsforkjempere i menneskerettighetsorganisasjonen for Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.

Volden fortsatte: På pride-festivalen i 2010 angrep tusenvis av kjeltringer paraden, som skulle holdes med flere politilinjer rundt seg for beskyttelse. Det har vært sammenstøt mellom hooliganene og politiet, sier Goran Miletic. I de påfølgende årene ble pride-paradene avbrutt på grunn av trusselen.

– Men han har vært stille siden. Jeg tror den hendelsen lærte sikkerhetsstyrkene å jobbe mer forebyggende.

Vel – på papiret

Rundt 15 000 mennesker forventes å besøke Europride i Beograd i september, et enormt antall sammenlignet med de rundt 2000 som ellers deltar på Pride i Serbia.

Mye har endret seg til det bedre og Goran Miletic er fundamentalt positiv. Serbia er medlem av Europarådet og har derfor signert den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og på charteret må det følge praksis fastsatt av EU-domstolen.

Siden 2012 har Serbia også vært kandidat for EU-medlemskap og det har pågått aktive forhandlinger siden 2014, noe som betyr at Serbia må forholde seg til klare direktiver om menneskerettigheter og friheter.

– Vi har et godt lovverk i Serbia. Problemet er bare at det ikke er implementert.

På den ene siden er det en klar mangel på initiativ fra regjeringen, som har vært styrt siden 2017 med høyrepopulistiske president Aleksandar Vucic på topp, ifølge Miletic. For det første har rettsvesenet problemer. Direkte trusler mot pride-bevegelsen tok for eksempel flere år å straffeforfølge, sier han.

Homofobisk tro

Mediesystemet omtales også som et problem for den serbiske kampen for menneskerettigheter. Store medier, inkludert de eneste fire TV-kanalene som har lov til å sende over hele landet, er pro-regjeringsvennlige og har blitt kritisert for jevnlig å ærekrenke opposisjonen. Selv om rapporteringen om LHBTQ-spørsmål har blitt bedre med årene, er det fortsatt problemer.

– Da det ble voldsomt på paradene ble skylden lagt på oss, det ble sagt at hendene våre var blodige av marsjering. I år har det blitt et spørsmål om spredning av apekopper av Europride.

Homofobiske oppfatninger eksisterer fortsatt. Mange tror fortsatt at homofili er en sykdom, eller ser på det som noe «ikke-serbisk» som har kommet til landet utenfra, sier Goran Miletic.

Men i motsetning til for noen år siden er det stadig færre som til tross for dette støtter vold, eller annet enn aksept, overfor LHBTQ-personer.

– Jeg er optimistisk. Men det er klart at vi ønsker at det skal gå raskere.