«EU leder kampen mot teknologigigantene»

«Hvordan får jeg en fransk Google?»

Spørsmålet ble stilt under sluttdebatten mellom de franske presidentkandidatene Emmanuel Macron og Marine Le Pen. Le Pen svarte at det burde vært et europeisk prosjekt som Airbus for dette, og at det burde ha skjedd for ti år siden. Macron svarte at Frankrike produserer flest oppstartsbedrifter i Europa og trenger EU for å kunne vokse i et større marked.

Le Pen visste kanskje ikke at det allerede var gjort et statlig forsøk på å lage en europeisk søkemotor. I 2005 lanserte tidligere president Chirac Quaero-prosjektet med Tyskland for å kjempe mot amerikanske Google. Hvordan uttaler du uttrykket «Quaero»? Hva skjedde etterpå?

Jeg kommer til det. Først av alt på teakspissen i Elysée. Macron har profilert seg i spørsmålet om å gjøre Frankrike til det første teknologilandet i Europa. Frankrike har EU-presidentskapet og presset på for en stor lovpakke om regulering av store teknologiselskaper foran det franske presidentvalget.

Tvangstrøye på selskapene som dominerer

Sent på natt til lørdag var parlamentet, rådet og kommisjonen i sluttforhandlinger. Til slutt, før søndagens valg, gikk den franske digitaliseringsministeren, som representerte Europarådet, ut med en siste fjær i presidenthatten. Så hva er denne EU-forordningen om teknologiselskaper som du kan skryte av som en EU-venn og teknologipatriot?

Hvilke teknologigiganter har utøvd intenst press de siste par årene i Brussel: å bli behandlet annerledes med strengere regler bare fordi de er store. Digitalmarkedsloven, DMA, ønsker å øke konkurransen ved å legge en tvangstrøye på selskapene som dominerer markedet. Google frykter at de ikke lenger vil være i stand til å gruppere og belønne sine perifere tjenester, for eksempel integrering av Maps i Søk. Apple kan bli tvunget til å hente inn andre konkurrerende «App Stores».

Spotify, som lenge har klaget over at Apple fritt kan diktere vilkårene for apper på telefonene sine, jubler. Pricerunner, som saksøker Google for søkegiganten som har listet sine «prissammenligninger» høyt og angivelig nedgradert det svenske prissammenligningsnettstedets lenker, berømmer også måten EU lar det vinne over enda større teknologiselskaper.

London er på vei oppover

DMA ble fullført forrige måned. Det som nå er klart forhandlet er det andre kraftige reguleringsbenet: DSA. Lov om digitale tjenester tar for seg sosiale medier og hvordan plattformer som Facebook og Tik Tok skal tvinges til å fjerne skadelig innhold og hvilke rettigheter brukere skal ha når det sensureres.

Teknikgigantene har nok ikke noe imot det. Klare spilleregler som gjelder over hele EU er velkommen, bortsett fra at det innebærer mer administrasjon. Det du er eksentrisk til er kravet om mer åpenhet i hvordan algoritmene deres fungerer. EU ønsker å kunne heve panseret og se hvordan motoren fungerer, spesielt når det er fare for å spre feilinformasjon. Teknologiselskaper er motvillige til å gi opp den hemmelige sausoppskriften.

Med disse to tunge teampakkene tar EU nå ledelsen i verden når det gjelder å regulere teknologiselskapene som har blitt de mektigste og mest lønnsomme selskapene i vår tid. Det er mye snakk i Washington, men det var et lite seminar. London er på farten og vil vise at utenfor EU kan de i det minste bite. Paris hadde kontinentets ledertrøye og har nå æren av å ro med denne Big Tech-klubben i en EU-havn.

Fremtiden kan vise

Så selv om Europa ennå ikke har sin egen søkemotor eller sosiale medier av rang, er vi fortsatt best i verden til å holde tilbake de amerikanske og kinesiske gigantene. Om det betyr mer innovasjon i EU og at det dukker opp et fremtidig «europeisk Google», kan fremtiden vise. Det historien lærer oss i alle fall er at vi ikke må gi håp til slike statlige forsøk.

Ja, hva med «Quaero»? Det uttales «Quäro». Kanskje den bare ikke hadde navnet. Det tok i alle fall aldri av. Tyskerne dro etter omtrent et år. Frankrike holdt et godt ansikt og kastet penger etter bad i noen år til, før de til slutt fikk den europeiske utfordreren til å sove.