Ekspertene: vi må snakke om spiseforstyrrelser på ski

Det er i ett artikkelserie i Norsk Dagbladet mens et nytt bilde av landets suksessrike tid på 1980-tallet males. I en undersøkelse fikk bladet svar fra 31 kvinnelige skiløpere aktive på det norske junior- eller elitelandslaget i langrenn mellom 1978 og 1986 og de kom til følgende konklusjon:

• 35 prosent innrømmet at de slet med en spiseforstyrrelse i løpet av skikarrieren.

• 42 % sa at de føler press på kostholdet fra teamledelsen.

• 69 % sa at perioden ikke inntraff i løpet av skikarrieren.

De svenske rettighetene til å sende verdenscupen i langrenn tilhører neste sesong Nent Group og da TV-selskapet avduket vintersportsatsingen denne uken snakket DN med flere skieksperter som reagerte sterkt på publikasjonene av Dagbladet.

– Å lese gjorde vondt i kroppen. Det var veldig ekstremt, sier programleder Johanna Ojala som har bakgrunn både som skiløper på juniorlandslaget og som trener ved skiskolene i Torsby og Östersund.

Innenfor verdenseliten eksisterer det I dag er det enda et bevisstgjørings- og støttesystem med helsesjekker som alle skiløpere må gjennomføre. I Sverige ble Frida Karlsson stoppet fra å konkurrere i en lengre periode i sesongen 2019-2020 fordi hun ikke oppfylte forbundets helsekrav, et annet eksempel er den norske stjernen Ingvild Flugstad Østberg som gikk glipp av hele forrige sesong kl på grunn av helseproblemer og er fortsatt et usikkert kort foran fremtiden.

Men blant yngre investeringsfagfolk er det fortsatt snakk om kunnskapshull og -hull i det svenske sikkerhetsnettet. Johanna Ojala trakk frem dette aspektet allerede for ti år siden da hun var skitrener på videregående skole.

– Det vanskelige er at det er veldig komplekst, både på et individuelt og sportslig sosialt plan. Det handler om kunnskapen til utøveren, moren, faren og lederen. Det er utrolig annerledes hvordan en voksen eliteutøver som skal til OL trener og gjennomfører sin bragd enn et barn. Denne bestillingen er viktig å fremheve, sier Johanna Ojala og fortsetter:

– Det jeg møtte som coach er tanker og refleksjoner fra utøvere og elever som møtte problemet på en eller annen måte – og så kom spørsmålene. Hvem henvender vi oss til? Kunnskapshullene er ganske store. Så – for ti år siden må det være – klødde vi oss i hodet og lurte på hvordan vi skulle takle dette.

Blant skiløperne på det norske juniorlaget som ikke klarte å ta steget opp til elitelandslaget, sa 67 prosent (10 av 15) av respondentene i Dagbladet-undersøkelsen at de hadde slitt med spiseforstyrrelser. En av de hardest rammet var juniormester Sissel Bjerkenås som nå er 61 år.

Bjerkenås sa til avisen at hun var «nær døden», at en lege sa hun hadde et skjelett som en 75-åring på 30 og aldri hadde opplevd noen med så lav fettprosent.

– Jeg var nede i 36 kilo på mitt verste. Jeg hadde ikke noe liv. Jeg kunne ikke gjøre noe og ville vekk fra alt. Bort fra livet. Jeg var på grensen til hva menneskekroppen kunne tolerere. Jeg fikk hår på kroppen som en overlevelsesmekanisme fra kroppen fordi kroppen frøs så mye, sa Bjerkenås og delte bilde av seg selv da situasjonen var mest kritisk.

Ifølge Dagbladet innførte ledelsen for landslaget i Norge i 1977 et nytt fokus på kosthold og vekt.

– Skijentene var friske, norske jenter med normal jentekropp. Vi nøt dessertene og den gode maten. Så kom endringen i landslaget og den nye lengdeledelsen sa: «Hvis du vil fortsette, må du finpusse og spise mindre», sier tidligere landslagsløper Tove-Grete Solheim til avisen og la til:

– Alle ville vært lettere uten å forstå konsekvensene.

To til på vei sett på Nent Groups sendinger i vinter er tidligere skiløper og skiskytter Anna-Karin Strömstedt og Teodor Peterson som avsluttet langdistansekarrieren i fjor. Strömstedt tror balansen mellom hva som er fornuftig kosthold og treningsnivået vil være et tilbakevendende tema denne sesongen.

– Ja, jeg tror nok ikke vi kommer fra det. Det har vært ekstremt fokus på det de siste månedene. Det som skrives i Norge er på en eller annen måte belyst også i Sverige og er en veldig aktuell sak, som må diskuteres og som kommer tilbake, sier han og bekrefter:

– Det er et problem som finnes og er veldig aktuelt.

Han påpeker at problemet langt fra er et isolert fenomen i langrenn.

– Det er problemer i idretten, ikke bare i langrenn men også i andre kondisjonsidretter. Dette problemet må belyses. Dette er veldig viktig i cardio. Hele systemet er basert på måling av det vektrelaterte oksygenopptaket. Det er vanskelig å si om det er rett eller galt, men det er sånn det er.

Selv om problemet i Primært knyttet til kvinnelige idrettsprestasjoner, trenger heller ikke den mannlige siden å spares på, understreker 33 år gamle Teodor Peterson, som også gleder seg over at helserisikoen ved idretten blir brakt til overflaten.

– Problemet har alltid eksistert. At det først kommer frem nå får vi håpe det fører til noe positivt slik at de som trenger hjelp kan få det, sier han og legger til:

– Kosthold er noe veldig viktig for oss ungene også. Jeg for min del har gjort veldig store bevisste investeringer i kostholdet for å nå en bestemt vekt for en gitt dag. Det er noe som jeg har jobbet aktivt med og fått mye hjelp med slik at det ikke går ut over resten av sesongen eller karrieren.