Bommen i elbiler stiller nye krav til eiendomsbesittere.
I eldre eiendommer er det en reell utfordring å få effekten tilstrekkelig.
— Vi er tvunget til å si nei til noen, sier Einar Mattson eiendomssjef Martin Fors.
Samtidig med salg av Elbiler forventes å øke betydelig de neste årene, noe som øker etterspørselen etter forbedret ladeinfrastruktur. Noe som raskt havnet på agendaen til landets eiendomsbesittere.
Problemet rammer hovedsakelig gamle leilighets- og kontorbygg i byer.
«Jeg er begrenset av den eksisterende infrastrukturen, som ofte er fra 50-, 60- og 70-tallet. Vi passer på at vi ikke oppveier effekten vår, ellers vil det bli problemer med strømbrudd, sier Einar Mattson eiendomssjef Martin Fors.
Mange huseiere tar grep for å prøve å spare strøm, for eksempel ved å bruke stadig mer effektive vaskemaskiner og heiser. Noen installerer til og med solceller for å produsere sin egen strøm. Men effekten er likevel ikke alltid tilstrekkelig til å tilfredsstille ladestasjonene for alle som har eller ønsker å kjøpe elbil.
– Vi er tvunget til å si nei til noen fordi det praktisk talt ikke er mulig. Det er slett ikke etter hva byen og regjeringen har for ambisjoner. Saken vil være svært aktuell og haster innen et par år, sier Martin Fors.
I forrige uke falt hun Energimyndigheten en rapport om hvordan det er mulig å skape bedre tilgang til ladeinfrastrukturen for hjemmelading av ladekjøretøy. Se på lovverket i andre land som tilsier at huseiere ikke skal kunne nekte eiere av elbiler tilgang til lading, den såkalte «rett til lading». Et av forslagene i rapporten er at det bør utredes videre å få fram tilsvarende regelverk også i Sverige.
Reglene om «belastning til debitering» kan utformes på flere måter. I Frankrike og Spania betaler den enkelte mer mens muligheten for eieren til å si nei er mindre. I Norge havner det derimot flere kostnader for eieren av eiendommen, som har større mulighet til å nekte av saklige grunner.
«Vi vet at en av de største hindringene for ikke å kjøpe elbil er at mange ikke har mulighet til å lade opp hjemme. En norsk undersøkelse i år hevder at dette er den nest største hindringen etter kjøpesummen i Sverige, sier David Mowitz, en av administratorene som har laget rapporten fra det svenske energiverket.
Han er enig med Martin Fors i at strømnettet kan være et problem, men han sier samtidig at denne saken er på dagsorden blant andre myndigheter. Blant tiltakene han trekker frem er at boligeiere for eksempel skal kunne få støtte til å oppdatere hekkene sine.
Bedre statistikk er et annet tips. For øyeblikket finnes det for eksempel ingen oppsummering av hvor mange ikke-offentlige ladestasjoner det finnes i landet.
Ifølge næringsforeningen Fastighetsägarnas, ansvarlig for bærekraftig utvikling, Anni Carpelan, vil det ikke være nødvendig med obligatorisk regulering.
«Jeg tror at selskaper har denne saken på agendaen. Det drives både av etterspørsel fra kunder og en tydelig bærekraftsprofil fra bedrifter generelt. Det er spesielt viktig i bedriftsporteføljen å tiltrekke seg kunder, sier han.
En av hindringene han påpeker kan være at det er en misforståelse blant eiendomsbesittere om at det er for dyrt eller at det må være en kraftig lader, slik som de som brukes offentlig.
«Du synes sikkert det er en dyr og krevende installasjon. Men det svenske Naturvårdsverket har et veldig generøst bidrag som heter «Ladda bilen». Og på den annen side er det en inntekt å hente. Økonomisk er det ingen store hindringer, sier Anni Carpelan.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»