Mens hele Europa prøver å bevege seg bort fra russisk gass og olje, går Norge inn og fyller lageranlegg, til rekordpriser. Ingen unntak er gjort selv for allierte som Polen. Hvis du ikke har langsiktige leveringskontrakter, betaler du en anstendig pris for skandinavisk gass.
100 dager etter starten på oppvarmingsperioden slår tyske politikere allerede alarm: neste vinter blir tøff. I flere uker har Russland kun levert en brøkdel av det tidligere vanlige gassvolumet via Nord Stream 1. På grunn av påstått vedlikeholdsarbeid flyter den russiske rørledningen foreløpig ikke i det hele tatt. Men takket være nordmennene vil Tyskland mest sannsynlig ikke fryse om vinteren likevel.
Ting er annerledes i Polen. Den tyske naboen tok farvel med russisk gass umiddelbart etter at krigen startet i Ukraina. Warszawa-regjeringen tok raskt skritt for å sikre gassforsyninger. En rørledning til Skandinavia nærmet seg allerede ferdigstillelse, et realistisk alternativ til russisk gass.
Polen må betale høye priser
Men nå står Polen tomhendt. Under ferdigstillelsen av rørledningen klarte ikke regjeringen å signere langsiktige forsyningsavtaler. Nå må Polen fylle rørledningen med dyr gass fra Norge på kort sikt. Fordi skandinavene kun selger råvaren til gjeldende markedspris, prisen som alle andre må betale.
Warszawa-regjeringen er tilsvarende indignert: «Må vi betale Norge 110 euro per megawattime for gass? Fire-fem ganger mer enn for ett år siden? Er han syk,» klaget Polens statsminister Mateusz Morawiecki nylig. Prisen på gass er nå mye høyere. Energiekspert Malte Küper er også overrasket over at Polen ennå ikke har kommet til enighet med Norge om langsiktige kontrakter for Baltic Pipe. Ettersom rørledningens planlegging og bygging har vært i full gang i flere år, sier han i et intervju med ntv.de. At det nå er dyrere på kort sikt å kjøpe kvanta på det europeiske EEX-spotmarkedet er en normal prosess som reflekterer den nåværende mangelen i markedene.
Tyskland kunne også høre regningen. Norge er nå Tysklands største gassleverandør. Rundt 1300 gigawattimer med naturgass leveres hver dag gjennom de to Europipe-rørledningene. Situasjonen i Polen kan imidlertid ikke sammenlignes med den i Tyskland, sier Küper. Fordi Tyskland har hatt langsiktige leveransekontrakter med Norge i årevis. «Importkontrakter ble noen ganger inngått for 20 år eller mer for å sikre sikkerhet for både produsenter og kjøpere. Disse prisene er mye mer stabile enn i spotmarkeder,» sier energiansvarlig ved det tyske instituttet for økonomi (IW) i Köln.
Dette gjelder imidlertid ikke de ekstra leveringsvolumene som måtte kjøpes på spotmarkedene de siste månedene for å erstatte russisk gass. I mellomtiden koster en megawattime mer enn 200 euro.
Norge går med rekordoverskudd
Ikke verst for det norske kassaapparatet. Dårlig for Polen og Tyskland. Energidepartementet gir juridiske begrunnelser for de høye prisene: «Gassprodusenter i Norge er forpliktet til å selge drivstoff på markedsvilkår. Hvorvidt og hvor mye gass som strømmer ut av Norge avhenger av økonomiske og markedsmessige forhold,» sa Margrete Løbben Hanssen. av det norske energidepartementet, den polske utgaven av «Newsweek». Norge vil ikke kutte forsyninger til andre kunder og vil gi fortrinnsbehandling til Polen, la han til. Ytterligere priskutt for landet er heller ikke et alternativ.
Det skandinaviske landet lever i stor grad av sin olje- og gassproduksjon. Gass og olje står for 14 % av Norges BNP og hele 40 % av eksporten. Og det vil sannsynligvis treffe rekordhøyt i år: Allerede i mars steg eksporten av olje og naturgass til rekordnivåer på totalt € 13,7 milliarder på bare én måned.
Fremtiden ligger i statlige formuesfond
Med disse pengene sikrer nordmennene sin fremtid. Det norske statlige formuesfondet er verdenskjent og regnes som et eksempel på beste praksis for olje- og gassstater som investerer sin nåværende formue for fremtidige generasjoner. Inntektene fra råvaresektoren er investert i dette fondet – det har eierandeler i over 9 300 selskaper over hele verden. Per midten av 2021 var fondet verdt 12,3 billioner norske kroner (1,7 billioner euro).
Men selv om gassprisene nå er rekordhøye og norske olje- og gasselskaper pumper som aldri før, led fondet store tap i sommer. Svekkelsen av aksjemarkedene rammer statsfondet hardt. I midten av 2022 var verdien bare 11,7 billioner norske kroner (1,6 billioner euro).
Nordmenn vet at en stor inntektskilde snart forsvinner. Verden prøver å komme seg ut av fossilt brensel så raskt som mulig. Dette går tregere enn nødvendig for å nå målet på 1,5 grader satt på klimatoppmøtet i Paris. Likevel er de fleste land på vei bort fra olje, gass og kull. Og nå har det skandinaviske landet en ny sjanse til å utnytte den siste milen av fossiltiden.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»