Det er alltid bra å spare energi. Ikke bare i den nåværende fasen. Vi burde alle ha lært, på skolen eller hjemme, at energi brukes sparsomt. For eksempel at du ikke lar vinduene stå åpne så lenge du vil, men heller at du lufter bedre. Dette er ikke nye funn. Hvis du senker omgivelsestemperaturen med én grad celsius, kan du spare 6 % av primærenergien. Å anbefale noe slikt og oppfordre til å bruke energi sparsomt gir mening uansett. Men man må også se på folks individuelle behov. En eldre person kan fryse raskere enn en ung, atletisk person. Det skal ikke sies generelt at alle må ned til 19 grader nå. Jeg tror heller ikke vi trenger forslag som å ikke dusje lenger og bruke kalde vaskekluter i stedet. På grunn av det som foregår i media akkurat nå, føler jeg ikke at jeg blir tatt på alvor som en ansvarlig innbygger. Vi kan spare, vi må spare, og vi må spare. Men til syvende og sist er det ikke størrelsen på besparelsene som betyr noe. Det som betyr noe er hvordan vinteren utfolder seg.
Hvis vinteren var mild, ville det ikke vært noen store problemer?
Da er det stor sannsynlighet for å gå relativt stabilt gjennom. Blir det en veldig kald vinter, vil det helt sikkert være flaskehalser. Og det betyr at vi må ha avtalte planer på plass for hva som kan og ikke kan stenges.
Og når vinteren er over? Hvor ser du det største potensialet for å gjøre energisystemet krisesikkert?
Etter min mening har ikke mellom- og langsiktige strategier endret seg fundamentalt som følge av angrepet på Ukraina. Fordi vi trenger en energiomstilling. Vi må få klimaendringene under kontroll. Nå snakker vi neste vinter og det er mulig vi plutselig bruker mer kull og mer olje enn opprinnelig planlagt. Vi vil importere mer LPG. Og som må kjøles, komprimeres og transporteres. Energimessig er alt dette veldig komplekst og dyrt og absolutt ikke gunstig for klimaet. Men jeg tror vi må inngå kompromisser her på kort sikt. Rett etterpå står imidlertid klimaspørsmålet igjen øverst på agendaen.
Så hva kan vi gjøre?
Det som allerede gjøres, og vi må være takknemlige overfor regjeringen, er å utvikle og implementere fornuftige innkjøpsstrategier. Så ikke få alt fra én leverandør – som gass fra Russland. Energiressursen gass er tross alt ikke mangelvare. Han må bare finne veien til Tyskland. Da må du spørre videre: hvordan forvalter vi våre atomkraftverk? I vår nåværende situasjon er det absolutt berettiget å ikke legge ned atomkraftverk på slutten av året, men tenke på en begrenset videreføring av driften. Teknisk er det mulig, men til syvende og sist en politisk beslutning. Du bør vite at det ikke bare handler om mengden elektrisitet som produseres, men også om bidraget til nettverkets stabilitet. Dette fungerer igjen, men ikke i strekkmodus. Her vil jeg ha raske beslutninger fremfor politisk taktikk under valgkampen.
Hvilke virkemidler kan forskning vise for å tilpasse energisystemet vårt i fremtiden, for å bekjempe klimaendringer på den ene siden og redusere avhengigheten av enkeltland på den andre?
Et viktig bidrag til forskningen vi gjør i Helmholtzforeningen er å gjøre systemmessige vurderinger. Vi har lagret både strømnettet og gassnettet i simuleringsmodeller. Vi kan beregne scenarier og komme med spådommer. Så vi kan beskrive energisystemet i detalj. Vi kan for eksempel vurdere hva som skjer hvis plutselig halve gassen ikke lenger er tilgjengelig. Og vi kan beregne den beste måten å ta mottiltak på. Etter min mening har et slikt systemsyn spilt en sekundær rolle tidligere. I dag er vi etterspurt og gir viktige beslutningsgrunnlag, både for industribedrifter og for hele Forbundsrepublikken.
Hvor er det fortsatt potensial fra et forskningssynspunkt?
Helmholtzforeningens energiforskning fokuserer først og fremst på teknologier med høyt potensial. For eksempel ser vi hydrogenteknologier som essensielle for å lykkes med energiomstillingen, for en pålitelig strømforsyning i en tid da solen og vinden ikke gir nok energi. Men hydrogen kan også erstatte fossilt brensel i industrien, et nøkkelord i stålproduksjon. Og det regnes også som et lovende drivstoff i transport- og varmesektoren. Vi må imidlertid gjøre produksjonsprosessene mer effektive, bærekraftige og kostnadseffektive, samtidig som vi sikrer at hydrogen er et trygt og pålitelig drivstoff i alle bruksområder. Vi gir et viktig bidrag til dette gjennom vår forskningsinfrastruktur og vitenskapelige kompetanse. Et annet eksempel er geotermisk energi. Vi vet at vi har enorme mengder sovende varme under jorden som kan høstes. Hele Upper Rhine Graben, for eksempel, er et utmerket hotspot. I februar i år publiserte vi en studie i samarbeid med Fraunhofer. I den viser vi at bare basert på dagens utviklingstilstand kan 25 % av varmeforsyningen i Tyskland dekkes av geotermisk energi. En fornybar og utslippsfri energikilde som absolutt må brukes. Han vil ikke være rask nok til å hjelpe denne vinteren. Likevel må vi nå videreutvikle de geotermiske prosjektene for å ta dem i bruk så raskt som mulig. Å kunne forsyne en fjerdedel av Tyskland med varme fra geotermisk energi vil være et gigantisk skritt.
Hva bør gjøres fra et vitenskapelig synspunkt?
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»