Da Russland invaderte Ukraina 24. februar, endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa seg dramatisk. Ti dager senere kom nyheten om at det danske folk vil holde folkeavstemning om deltakelse i fullt forsvarssamarbeid i EU.
«Det var en tid før Russlands angrep på Ukraina og det er en tid etter», sa statsminister Mette Frederiksen (S) kvelden 6. mars, da hun og flere opposisjonspartier holdt en pressekonferanse om gjennomføringen av en folkeavstemning.
Er NATO nok?
I dag kan rundt 4,2 millioner dansker stemme på forsvarsreserven, ett av de fire unntakene fra EU-samarbeidet som Danmark har hatt siden 1993. Av stortingspartiene er det kun den rødgrønne listen til Enhet og partiets populære danske, kritiker av innvandring og Nye Borgerlige sier nei til fjerning av unntaket.
– For Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige handler det om suvereniteten til Danmark i forhold til EU. For Enhetslisten om en militarisering, sier Rasmus Brun Pedersen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Aarhus.
Dersom reservasjonen oppheves, vil retten til å bestemme over danske soldater ikke overføres til EU. Det er det danske parlamentet som avgjør om soldater skal inkluderes i fremtidige EU-operasjoner.
Både Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige mener imidlertid at det er nok for Danmark å slutte seg til NATOs forsvarsallianse.
– Når det gjelder sikkerhet, er det NATO som garanterer vår sikkerhet, uavhengighet og frihet, sa Pernille Vermund, leder av Nye Borgerliges parti nylig, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.
Tilbøyelig til ja
En meningsmåling, utført av Voxmeter for Ritzau, viser at 48 prosent av de spurte ville stemt for å avskaffe forsvarsreserven. 31 prosent sier de vil stemme nei, mens litt over en femtedel – 21 prosent – sier de ikke vet hvordan de skal stemme.
Lenge var det ikke noe stort problem for Danmark å stå utenfor EUs forsvarssamarbeid, men etter Russlands annektering av Krim til Ukraina i 2014 har unionen tatt små steg mot et dypere samarbeid på dette området.
– Det ble flere og flere ganger bookingen vår ble lagt merke til. Flere ganger har vi ikke fått være med på for eksempel ulike møter. Det betydde ikke så mye før i 2014, for EU hadde ikke så mye virksomhet på området før da, sier Brun Pedersen.
Selv om det danske unntaket har blitt mer tydelig de siste årene, har det praktisk talt ikke gitt noen mening i det hele tatt, sier Peter Viggo Jakobsen, universitetslektor ved Forsvarets høgskole.
– EU er en liten militær aktør, så det spiller ingen rolle om vi er med eller ikke. Reserven gjør at vi ikke kan delta i EU-ledede operasjoner, men i stedet kompenseres der ved å bidra til andre operasjoner i NATO og FN, sier han.
Signal til omverdenen
Peter Viggo Jakobsen ser heller ikke noe problem med at Danmark ikke kan være aktiv i forsvarsbyrået EDA (European Defence Agency).
– Vi kunne ikke være med på møtene når vi skulle ta stilling til hvilke prosjekter som skal gjennomføres, men når prosjektene har startet går vi over til næringspolitikken og derfor gjelder ikke unntaket lenger. Danske våpenprodusenter har fortalt meg at de til dags dato ikke har hatt store problemer med å bli med i ulike EU-prosjekter, sier Jakobsen.
Ifølge ham handler folkeavstemningen om å sende et signal til omverdenen.
– Det er mer et politisk spørsmål om hvordan Danmark ønsker å bli oppfattet av sine alliansepartnere i EU og NATO. Ja-delen har rett når den sier at ved å fjerne reservatet sender vi et viktig signal om at vi er hundre prosent forent med våre allierte, sier han.
Danmark har vært medlem av EU siden 1973. Siden 1993 har landet hatt fire forbehold om EU-medlemskap.
I tillegg til forsvarssamarbeid er unntakene manglende deltagelse i eurosamarbeid, rettslig samarbeid, som inkluderer asylregler, og unionsborgerskap.
Unntaket om EU-borgerskap gjelder nå praktisk talt alle medlemsland. Forbeholdet ble innført fordi danskene for eksempel ønsket å sikre at EU-borgerskap ikke erstattet nasjonalt statsborgerskap.
Dagens forsvarsreserve betyr blant annet at NATO-landet Danmark sammen med Malta ikke deltar i det europeiske forsvarssamarbeidet Pesco.
Den deltar heller ikke i de delene av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som er knyttet til forsvarsområdet, felles forsvarsøvelser eller med soldater i EU-ledede operasjoner i konfliktsoner.
I 2015 stemte danskene nei til å erstatte rettsforbeholdet med en såkalt tilvalgsordning. I 2000 stemte det danske folket mot å ta i bruk euro som valuta.
Kilde: Ritzau
EU har ikke et felles forsvar, selv om målet om å opprette et egentlig er nedfelt i grunntraktaten, Lisboa-traktaten, men først når stats- og regjeringssjefene «beslutter enstemmig».
Samtidig eksisterer allerede et forsvarssamarbeid kalt Pesco, med en lang rekke fellesprosjekter om alt fra håndtering av cybertrusler til opplæring av etterretningspersonell. Det ble også opprettet et forsvarsfond (EFD) for felles militær forskning, utvikling og produksjon.
EU har også en hurtigreaksjonsstyrke som kan brukes i krisesituasjoner, men som hittil aldri har vært brukt.
Forsvarsspørsmål løses i EU innenfor EEAS utenrikstjeneste, som blant annet koordinerer EUs internasjonale innsats.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»