Ifølge opplysninger skal CO2-en samles i Belgia og snart også i Tyskland og lastes på skip i havnen i Antwerpen. CO2en som skal lagres fraktes deretter via rørledning til Nini West-plattformen, hvor den presses inn i et gammelt oljefelt som ligger langt fra kysten i Nordsjøen mellom Danmark og Norge.
grønn sand det er det første storskalaprosjektet for lagring av CO2, som transporteres over lange avstander fra utlandet. Foreløpig er det kun bygget lokasjoner som ligger i nærheten av store industrianlegg. Den såkalte CCS-teknologien (Carbon Capture and Storage) for separering og lagring av CO2 har som mål å permanent binde utslipp fra forbrenning av fossilt brensel og dermed bidra til klimabeskyttelse.
En del av den tyske klimastrategien
Også den føderale regjeringen ser CCS-teknologi som en del av den tyske klimastrategien. Forbundsrepublikken ønsker å være klimanøytral innen 2045, det vil si ikke slippe ut mer klimagasser enn det som kan begrenses igjen. Fra 2050 og utover er målet å fjerne enda flere klimagasser fra atmosfæren enn vi slipper ut. For at dette skal fungere, kan fangst og påfølgende lagring være et alternativ for uunngåelige eller vanskelige å unngå CO2-utslipp, ifølge departementet.
Federation of German Industries (BDI) anser CCS og den nært beslektede CCU (Carbon Capture and Utilization)-teknologien, som er basert på gjenbruk av CO2, som avgjørende. «Hvis Tyskland ønsker å oppnå klimanøytralitet, kan dette bare gjøres ved å bruke CCS- og CCU-prosessen,» sa Holger Loesch, visedirektør for BDI.
miljøforkjemper og forskere er skeptiske til teknologien. Flytendegjøring og lagring av CO2 er i seg selv svært energikrevende, og det kan også være farer ved lekkasje av lagringsanlegg. Videre ser kritikere på CCS som bare en fiktiv løsning som ikke kan eliminere det underliggende globale problemet med for store CO2-utslipp.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»