COP26: Klimakonferanse i Glasgow – Det bør du vite

Fra søndag vender verden seg til Glasgow, hvor FNs klimakonferanse arrangeres fra 31. oktober til 12. november. COP26, tar plass. Stats- og regjeringssjefer fra over 100 land og tusenvis av delegater samles her for å forhandle global klimapolitikk.

Paris-klimaavtalen fra 2015 vil også bli satt på prøve. Forventningene er høye, ettersom resultatene av COP26 blir sett på som baner vei for tiåret som kommer. Men hva er verdens klimakonferanse egentlig? Siden når skjer det? Og hvordan går det med de ulike landene når det gjelder klimabeskyttelse? Svarene på de viktigste spørsmålene.

Hva betyr «COP»?

Den årlige verdensklimakonferansen kalles også «COP». Forkortelsen står for «Conference of the Parties». Begrepet «parter» refererer til deltakende eller partnerstater i FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) vedtatt i 1992.

I Glasgow er allierte i år for 26. gang heter arrangementet derfor også COP26. Før det hadde det internasjonale klimatoppmøtet funnet sted i den spanske hovedstaden Madrid. Konferansen forventes å bli holdt i den egyptiske byen Sharm el-Sheikh neste år.

Hva er verdens klimakonferanse?

Verdens klimakonferanse er det årlige toppmøtet for global innsats for å Reduser drivhuseffekten. Målet med møtet er å forhandle forpliktende tiltak for klimavern mellom de kontraherende statene. Så langt har ikke dette alltid vært en suksess. I 1997 markerte COP03 i Kyoto i Japan den første milepælen i internasjonal klimapolitikk, ettersom det var første gang det ble pålagt juridisk bindende forpliktelser for industriland.

COP15 i København i 2009 gikk imidlertid over i historien som en stor skuffelse, for til tross for alle planene om å finne en etterfølger til den utløpende Kyoto-protokollen, kunne man ikke finne enighet mellom statsoverhodene. Det store vendepunktet kom i 2015: på COP21 i Paris var global oppvarming begrenset til godt under to grader – om mulig 1.5 Utdannet – bindende for alle kontraktspartnere.

Klimatoppmøtet er spesielt viktig også i år: Parisavtalen fra 2015 slår fast at avtalepartene skal vurdere og fornye sine nasjonale bidrag til klimavern, det vil si konkrete planer for å redusere utslipp hvert femte år. Etter ett år med utsettelse på grunn av korona-pandemien, er flyttingen planlagt i år.

Det er allerede klart at planene som så langt er formulert av forbundsstatene i sin helhet ikke engang er tilstrekkelige for å nå målene de har satt seg. den må være sterk forbedret vil. Følgelig er forventningene til COP26 desto høyere. Også interessant: Hvordan den ekstreme mangelen på håndverkere setter klimamålene i fare

Når finner COP26 sted?

Verdens klimakonferanse finner sted fra søndag 31. oktober til fredag ​​12. november. I 13 dager møtes politikere, klimatologer, aktivister og frivillige organisasjoner og kjemper konkrete handlinger for klimabeskyttelse. Den 26. verdensklimakonferansen i Glasgow er faktisk planlagt å finne sted allerede i november 2020. Men på grunn av restriksjoner forårsaket av koronapandemien, har arrangementet blitt utsatt i ett år. COP finner tradisjonelt alltid sted i november eller desember.

Hvem deltar på klimakonferansen?

COP26 er logistikk Mega arrangement: Mer enn 100 stats- og regjeringssjefer samt mer enn 20 000 delegater fra nesten alle land i verden er ventet til Glasgow neste uke. 197 avtaleparter har siden ratifisert FNs konvensjon om klimabeskyttelse og er derfor representert ved COP. Avtalepartnerne er nesten utelukkende FNs medlemsland, og EU er også representert som en konføderasjon av stater. I tillegg til statsoverhoder som USAs president Joe Biden og Frankrikes president Emmanuel Macron, vil også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sitte ved forhandlingsbordet.

Andre regjeringssjefer har allerede sin deltakelse kansellert: For eksempel vil ikke Kreml-sjef Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping besøke Skottland. Da arrangementet nærmet seg, var det også tvil om utviklingsland ville være tilstrekkelig representert på konferansen. Mange delegater fra de fattigste landene har fortsatt ikke tilgang til vaksinasjoner mot koronaviruset og kan dermed bli ekskludert fra arrangementet.

Foruten politikere og klimaeksperter, deltar også aktivister og representanter for ulike frivillige organisasjoner (NGOer) på klimatoppmøtet. Som observatører har de lov til å delta i diskusjonen, men har nei Beslutningsmakt.

Hvem skal representere Tyskland på COP26?

Den tyske delegasjonen ledes av den fungerende forbundsmiljøministeren Svenja Schulze (SPD). På grunn av de pågående koalisjonsforhandlingene mellom SPD, De Grønne og FDP vil han imidlertid ikke besøke Glasgow før etter 10. november.

Da skal hun ifølge miljøsekretær Jochen Flasbarth delta på møtene virtuelt. Dette sikret at den utøvende regjeringen var «omsettelig i alle henseender». Selv vil Flasbarth være med fra søndag. Avtroppende kansler Angela Merkel skal også ankomme tidlig neste uke for rådslagning hos stats- og regjeringssjefer i Glasgow.

Når var den første klimakonferansen?

Berlin var stedet for FNs aller første klimakonferanse. Fra 28. mars til 7. april 1995 samlet representanter for 160 land seg til den første «Parteskonferansen» i den tyske hovedstaden. Det internasjonale kongresssenteret (ICC) fungerte som en møteplass. En slående bygning på slutten av 1970-tallet med en sølvgrå aluminiumsfasade like ved byens motorvei vest for byen.

COP01-forhandlingene var fortsatt håndterbare: noen hundre diplomater, noen hundre observatører. Angela Merkel, på den tiden fortsatt miljøvernminister under Helmut Kohl (CDU), overtok rollen som leder av konferansen. Året for ikrafttredelse av rammekonvensjonen om klimaendringer. Innenfor denne rammen har 154 stater på frivillig basis blitt enige om å redusere industrilandenes klimagassutslipp innen år 2000 til nivået i 1990.

I Berlin fikk konvensjonens frivillige avtaler en utilstrekkelig konklusjon. Snarere trengte man obligatorisk protokoll med nye nasjonale utslippsreduksjonsmål og en klar tidsplan. Kontraherende stater har bestemt at de ønsker å utvikle en slik protokoll innen den tredje klimakonferansen. Det ble også besluttet å opprette FNs klimasekretariat UNFCCC i Tyskland. Valget falt på den tidligere føderale hovedstaden: Bonn.

Er FNs klimakonferanse global?

Ja. Klimatoppmøtet finner sted hvert år bytte plass i stedet for. Foruten Tyskland, Italia og Frankrike var også Kenya, Indonesia, Qatar og Peru vertskap.

Hva gjør andre land for å beskytte klimaet?

Her er det betydelige forskjeller. Noen land forfølger ambisiøse klimamål, andre er mindre engasjerte. I følge den siste Climate Protection Index (KSI) fra organisasjonen «Germanwatch» ligger Sverige i forkant når det gjelder å unngå CO2-utslipp og fremme energiomstillingen. Den rangerer på fjerdeplass av 61 land som ble analysert og fikk en «god» vurdering. Bak følger verten for neste klimakonferanse, Storbritannia.

Påfallende: Samlet sett er de skandinaviske landene ifølge rapporten blant de beste når det gjelder klimabeskyttelse. Danmark (6.), Norge (8.) og Finland (11.) leder også rankingene. Overraskende nok er det også mindre utviklede land som Marokko (7), Chile (9) og India (10) i toppkvartalet. Les her: Dette er Boris Johnsons plan for klimaet

Og hvor ligger Tyskland? Langt bak på det 19. plass – til tross for exit fra kull og klimapakken. Tross alt noterer studieforfatterne en forbedring: i 2019-indeksen nådde Tyskland bare 23. plass.

Klima: dårligste poengsum for USA

USA fikk dårligst totalvurdering og ligger derfor på sisteplass. Dette skyldes ikke bare USAs midlertidige tilbaketrekking fra den internasjonale klimaavtalen av tidligere president Donald Trump, men også den langsomme utvidelsen av fornybar energi og tilknytningen til kull og olje. Trumps etterfølger Joe Biden vil imidlertid ha sine billioner dollar Moderniseringsprogram også bruke det for å oppnå klimanøytralitet. Under hans presidentperiode sluttet USA seg til avtalen.

Blant de største Klimatisk synder inkluderer også Korea (53), Australia (54), Canada (59) og Saudi-Arabia (69). Men en redesign har startet også på disse stedene. Til overraskelse for mange observatører kunngjorde den australske konservative statsministeren Scott Morrison nylig at landet hans ville redusere klimagassutslippene til null innen 2050. Og Saudi-Arabia, en av verdens største produsenter av olje i verden, har også begynt å omstrukturere sine energiforsyning.

Forfatterne av Germanwatch påpeker imidlertid også i sin klimabeskyttelsesindeks at ingen land er nok. effektiv klimabeskyttelse for å få en «veldig god» karakter. De tre første plassene ville derfor stå tomme.

Hva gjør Ellie Goulding og andre kjendiser på COP26?

Den britiske sangeren har gjort det en stund Ellie Goulding sterk for mer miljøvern. Som forsvarer av FNs klimakonferanse vil Goulding delta i COP26. Begivenheten må være øyeblikket da «verdensledere lytter til forskere og kjemper mot klimakrisen», forklarer popmusikeren i en video på Twitter. Hun ringer for å delta på konferansen.

Hollywood-stjerne også Leonardo DiCaprio, grunnlegger av Microsoft Bill Gates og den tidligere sjefen for Amazon Jeff Bezos har tilsynelatende annonsert seg til COP26. Dette melder det amerikanske nettstedet «Politico». Alle tre er kjent for sitt engasjement i kampen mot klimaendringer. Tidligere i år kunngjorde Gates at han ville investere 2 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene i oppstartsbedrifter og andre prosjekter knyttet til utvikling av rene miljøteknologier.

DiCaprio opprettet «Leonardo DiCaprio Foundation» i 1998 og har med stiftelsen samlet inn over 100 millioner dollar til miljøprosjekter. I 2020 grunnla Bezos «Earth Fund», gjennom hvilket 1 milliard dollar av entreprenørens eiendeler skal distribueres årlig til aktivister, forskere og andre klimaverntiltaksprosjekter. Les om det: Bekymring for dronningen: Elizabeth kansellerer sin deltakelse i COP26

Spørsmål om artikkelen? Send oss ​​en e-post: Redaktion.online-bzv@funkemedien.de