Bedre subsidier jobber, Magdalena Andersson! – Arbeidet

Navnene har vært mange – introduksjonsjobber, akuttjobber, ekstratjenester, praktikantjobber, startjobber, lønnstilskudd. Subsidisert sysselsetting har lenge vært et dominerende trekk i svensk arbeidsmarkedspolitikk.

Uansett hvilken farge regjeringen har, har Sverige satt inn betydelige ressurser for å sikre at arbeidsledige får jobb på denne måten.

Det er gode argumenter for høy innsats. Den første er at innsatsen akselererer overgangen fra arbeidsledighet til usubsidierede jobber. Tilskudd er beregnet på grupper som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og har særlige vanskeligheter med å få usubsidiert arbeid.

Flest subsidierte jobber i lavlønnssektorer

Men samtidig som lønnstilskudd forbedrer arbeidsmarkedsintegrasjonen for mange mennesker, er regulering og håndheving med på å skape en a-lov og en b-lov. Subsidiserte arbeidere er overrepresentert i lavt kvalifiserte yrker og har lavere lønn og vilkår enn andre arbeidere. Mange blir sittende fast i slike jobber og flytter aldri.

I vår rapport ”Implantasjon eller segmentering – en analyse av det støttede sysselsettingssystemet” vi viser at gjennomsnittslønnen til subsidierte ansatte er rundt 20 000 SEK per måned. Mange mottar subsidierte jobber med lønn under tariffavtalenivå, til tross for at regelverk for alle tilskuddsformer krever lønn i tråd med tariffavtale.

Det vanligste er subsidierte jobber i enkelte tjenesteytende næringer. På hotell og restaurant har nesten en tidel av arbeidsstyrken en eller annen form for subsidiert arbeid. Nesten en femtedel av de ansatte i SCBs yrkeskategori 9 (yrker med lave formelle utdanningskrav) har mottatt lønnstilskudd de siste årene.

Arbeidsgivere misbruker tilskudd

Konsentrasjonen om enkelte lavtlønnsjobber tyder på at arbeidsgivere er overbetalt og i noen tilfeller misbruker støtten, og at konkurransen er vridet.

Resultatet av det lave lønnstaket på 20 000 SEK (arbeidsgiver får ikke tilskudd for den delen av lønnen som overstiger taket) gir unødvendig lave lønninger. Den lave taksten gjør at disse jobbene ikke utvides til bransjer og yrker der lønningene normalt er høyere.

Denne konsentrasjonen kunne unngås dersom en større del av arbeidsmarkedet var åpent for subsidierte jobber. Da ville de jobbet bedre for å styrke etableringen i arbeidsmarkedet.

Et forhøyet lønnstak er en del av løsningen. Men det trengs mer. Blant våre appeller til regjeringen til Magdalena Andersson er følgende:

• Styrke instruksjonskapasiteten til Arbetsförmedlingen og stoppe nedleggelsen av tilleggstjenester.

Kuttene som er gjort de siste årene innen den svenske offentlige arbeidsformidlingen har ført til mindre god støtte til arbeidsledige. Antall personer som mottar lønnstilskudd og tilleggstjenester har gått kraftig ned, til tross for at behovene har økt. Dette er beklagelig, ikke minst fordi tilleggstjenestene er beregnet på de arbeidsledige som har den svakeste koblingen til arbeidsmarkedet. De får jobb i sosialhjelpsfag der behovet for ny arbeidskraft er stort.

• Innføre krav til arbeidsmarkedspolitisk gjennomgang også for etableringsjobber. Tydeliggjøre regelverk slik at lønn og andre vilkår følger tariffavtaler.

Til tross for at instrukser fra den svenske Arbetsförmedlingen krever at arbeidsmarkedspolitiske satsinger ikke er konkurransevridende på arbeidsmarkedet, skjer dette. Myndigheten kan ikke nekte startjobb dersom visse grunnleggende krav er oppfylt, noe som er i strid med oppdraget i instruksen. Dessuten er det uheldig at Senterpartiet vedtok i januaravtalen at tariffvilkårene ikke kreves for startjobber. Statlige ressurser skal ikke bidra til dumping av lønn og vilkår.

• Be den svenske offentlige arbeidsformidlingen undersøke flere aspekter før det fattes vedtak og gi myndigheten bedre forutsetninger for å kontrollere og sanksjonere svindel.

Hvis en stor del av en bedrifts arbeidsstyrke består av midlertidige og deltidsansatte, og i tillegg mange subsidierte jobber ikke fører til faste jobber, er det et tegn på at bedriften er mindre produktiv enn normalt. Et lønnstilskudd er da uberettiget.

Arbeidsformidlingen bør vurdere mer enn forholdet mellom lønnskostnad og tariffnivå. Rapporten vår trakk også oppmerksomhet til svakheter i kontrollene. Myndigheten må ha bedre forutsetninger for systematisk å kontrollere arbeidsgivere som ansetter med tilskudd, men også muligheter til å kreve sanksjoner når svindel avdekkes.

Må treffe bedre

Sverige har valgt en annen vei enn andre europeiske land, med høye subsidier og en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er helt riktig. Men subsidiene må dekkes bedre dersom vi skal redusere høy langtidsledighet og nærme oss målet om full sysselsetting.

Med våre forslag vil presisjonen av subsidierte ansettelser øke og systemet gi mer bosetting og mindre segmentering i arbeidsmarkedet.