Andre verdenskrig – wissenschaft.de

I 1940 erobret den tyske Wehrmacht Norge og ville sikre seg to fordeler samtidig. På den ene siden skulle lett tilgang til svensk jernmalm, på den andre siden aluminium for tysk luftfart produseres i Norge – det var i hvert fall feltmarskalk Hermann Görings plan. En norsk historiker studerte nærmere hvorfor han valgte et land som ikke hadde aluminiummalm.

I begynnelsen av denne historien er det et land som har en overflod av ressurser: vannkraft. På grunn av sin fjelltopografi og overflod av vann har Norge mange fosser hvis gradienter relativt enkelt kan brukes til å generere elektrisitet. På begynnelsen av 1900-tallet tilbød det da fortsatt unge landet Norge den voksende tungindustrien i Europa og USA fristende utsikter til en nesten ubegrenset tilgang på billig strøm.

Her starter også historien om Görings planer og den tyske Wehrmachts erobring av Norge under andre verdenskrig. En av grunnene til Hitlers interesse for dette ganske tynt befolkede landet i Nord-Europa var havnene og jernbaneforbindelsene til gruveområder i det nøytrale Sverige. De enorme jernmalmforekomstene var viktige for tysk industri, og erobringen av norske havner sikret det tyske riket tilgang og lette transport av malmen.

Görings ambisiøse plan

Men det er en annen grunn, som historiker Hans Otto Frøland ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) oppdaget. – For å forstå dette må vi innse at aluminium var blitt et strategisk viktig metall på den tiden, forklarer Frøland. «Hvis du ville vinne krigen, måtte du kontrollere luftrommet, og for det trengte du fly. Men for å produsere fly var det nødvendig med aluminium og andre lettmetaller, og deres produksjon krevde i sin tur energi.» Denne energien var rikelig i Norge på grunn av vannkraften.

Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, så feltmarskalk Hermann Göring en mulighet: «Som sjef for Luftwaffe og Luftfartsdepartementet fulgte han planene om å gjøre Norge til hovedleverandør til det tyske Luftwaffe og produksjon av fly», forklarer historikeren. . Av skjøtene, forretningsdokumentene, brevene og andre historiske dokumenter han vurderte, kommer det frem at Göring ønsket å frakte aluminiumsmalmen bauxitt fra produserende land som Sør-Amerika til Norge. Eksisterende fabrikker skulle konfiskeres fra blant annet britiske selskaper, som såkalte «enmy assets», og andre skulle bygges opp igjen og deretter produseres på stedet aluminium for tysk luftfart.

… og hvorfor det mislyktes

Norge-baserte aluminiumsgründere måtte velge om de ville samarbeide med fienden eller flykte. Mens direktøren for den britiske BACO aluminiumsfabrikken, Maurice Turner, flyktet til Storbritannia akkurat i tide, bestemte Sigurd Kloumann, leder av Norwegian Aluminium Corporation (NACO), seg for å samarbeide. Den avslørte blant annet for de tyske okkupantene hvor anleggene lå og hvor forholdene for de nye anleggene var spesielt gunstige, melder Frøland. Sammen med okkupantene utvidet Kloumann den norske aluminiumsindustrien og stolte på et langt og fruktbart samarbeid med det tyske riket.

Men ting ble annerledes. Görings ambisiøse planer for en tysk aluminiumsindustri med base i Norge mislyktes. – Dette programmet var overdimensjonert fra starten og produserte ikke en eneste kilo aluminium i Norge under krigen, forklarer Frøland. En av grunnene: den nye aluminiumsfabrikken manglet ikke elektrisitet, men aluminiummalm: bauksittkjøpmennene ble blokkert av de allierte marineblokkene og nådde derfor ikke målet. Det kan derfor hende at fabrikker ikke fungerer på grunn av mangel på råstoff.

Tross alt, etter krigens slutt, tjente Norge på infrastrukturen som de tyske okkupantene hadde etterlatt seg. Aluminiumsfabrikkene fremmet av Göring og hans samarbeidspartnere dannet grunnlaget for norsk aluminiumsindustri på slutten av 1940-tallet. Kloumann kunne imidlertid ikke lenger dra nytte av det: Han ble prøvd som samarbeidspartner og forræder og utstøtt for livet.

Mer informasjon om historien til aluminiumsindustrien i Norge finner du på 63 grader nord podcast Lytt til «Hermann Görings Luftwaffe and the Six Billion Deal».

Kilde: NTNU / SINTEF

© Zeiten.de – Nadja Podbregar