Kryptovalutornas kurser har sjunkit i verdi i den siste tiden, nøyaktig som mange høye verdirade aksjer tilbake til når räntor stigit. Därtill har det kommet en rad negative nyheter, som ryska sentralbankens forslag som nylig har blitt tilbudt krypto, som sammenlignes med pyramidspel.
Mange spekulanter gikk på toppen i fjol – 2021 var året da krypto ble mainstream, både bland småsparare og storfinansen. Såväl börsapparnas unga kunder som gamle anrika investmentbanker omfamnade den nye finansielle teknologien. Eller snarare dess løfte om rask kursuppgång.
«Mellanmjölk i kryptoland»
Sverige hører til de mest digitaliserte i verden når det gjelder betalningsløsninger. Menn, analysefirmaet Chainalysis kartlegging av den globale kryptoflödena viser at Sverige er mellommjölk i kryptoland. Hva gjelder direkte transaksjoner mellom personer hamnar vi visserligen på fjerdeplass, men sett til den totale handelsvolymen er omtrent i mitten på Europatopplistan.
Vi har allerede velfungerende system for elektronisk overføring av penger. Det går raskt å swisha, vi betaler nesten alt med kort eller appar. Hva ska vi med en ny sorts penger som kryptovaluta till? Atter spekulera! Som investeringsobjekt har det bare nå råkat ut for en lett urspårning. Menn, det er en pause, inte en krasch.
I land som Turkiet, der man virkelig kan snakke om en krasj for evaluan med galopperende inflasjon, søker alt flere alternativ til den inhemska liran. Dollar, så klart. Men skyltar med ”Vi växlar bitcoin” dyker alt oftare opp på Istanbuls gator. Rask det er et skakig alternativ: Avsaknaden av sentral oppbackning og styrning gjør også at kryptovalutor har vilde prissvängningar.
Avfärdar som bubbla
Forespråkene sier at det bare er en barnsykdom. När väl kryptomarknaden mognat, så kommer det att stabilisere sig. Då kommer privat selskap pengar visa seg overlägsna de statliga pengarna som taper i verdi når sentralbankernas sedelpressar går alt varmare. Belackarna ser å andre siden bare en bubbla, med påhittade evaluor som mangler underliggende verdi.
Det er også en kjernesak: hva består av? Det er sannolikt mye skrap og båg som skvalpar omkring bland de seriösa alternativene därute. Men to Bitcoin, originalet og den ojämförlig største kryptovalutan, hva er det som underbygger den egentlig? Knappheten brukar lyftas fram. Det kan bare opprettes 21 millioner av dem. Anti-inflasjonistiskt till sin natur. Till dess fordel brukar også nämnas at det räcker med tilltro til det tekniske systemet snarare enn å trenge lita på motparten, noe som gjør at man kan hoppe over kostnadssamlede mellomhänder som banker.
Det lär dock knappast overtyga skeptiker som Finansinspektionen som avråder småsparare eller storsparararen Christer Gardell, som hör till de som hårdast sågat kryptovalutorna og avfärdat dem som en bubbla. Men de ideologiska rebellerna som ser krypto som ”frihetsspengar” (frihet fra staten och fra etablissemanget), og vanligt folk som hopper på tåget for å tjene snabba pengar, lytter på ett annet øre. De har bara tagit en liten paus på perrongen. Ivriga att hoppa på så snart tåget kommit opp på rälsen igjen.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»