Stina Nilssons ønske – blåst: «Da blir vi jevnere»

Denne helgen sparker skiskyttersesongen i gang med den første svenske i Idre.

Her gjorde olympisk lengdehopp-gullvinner Stina Nilsson karrierens første løp i sin nye idrett i fjor.

Så, som nybegynner, hadde han alles øyne på henne da hun en dag imponerte som elleve til å skyte ti bom neste dag og avslutte som nummer 27.

Nå, etter IBU-cuprennene i vinter og etter karrierens første poeng i verdenscuppen i dobbeltkonkurranser i Östersund, er situasjonen en annen.

Før OL-sesongen har Nilsson flere sjanser til seriøst å utfordre om en verdenscupplass.

– Jeg har blitt litt bedre i alt, synes jeg selv, sier hun når DN møter henne i Idre.

– Så får vi se om det slår ut, men jeg har en følelse av at det meste ordnet seg.

Hvor realistisk er et OL i februar?

– Det er ikke jeg som tar den ut. Men hvis du ser på hvordan sesongen min var i fjor, så var jeg ikke et olympisk navn, absolutt ikke. Så det kommer an på hvor mye jeg har utviklet meg i år.

Bare dette treningsdag når vi møtes – fortsatt et par uker før premieren – går det absolutt ikke bra på skytebanen. Stina Nilsson ser noen ganger frustrert ut når hun sklir i regnet til trenerne bak kikkerten for å diskutere skuddbildet.

Men det kan også være tilfelle, forklarer han.

– Jeg føler jeg har fått mange gode pasninger (i løpet av preseason).

– Men det som skiller meg fra de andre jeg trener med her er at jeg kan gå inn og ha en skikkelig, skikkelig dårlig serie hvor jeg egentlig ikke skjønner noe, det er som om det ikke stemmer. Så ti minutter senere kan jeg gå inn og gjøre en skikkelig serie med kanoner. Det er noe som fortsatt skjer med meg, og det skjer kanskje ikke med andre. Andre faller aldri så dypt som jeg gjør under fotograferingen. Men jeg aksepterte at mine første år blir slik.

– Og jeg har det helt «greit» med det, så lenge jeg kan fortsette å utvikle meg og gjøre det bedre og bedre.

Andre faller aldri så dypt som jeg gjør under fotograferingen. Men jeg aksepterte at mine første år blir slik.

Den internasjonale skiskytterkarrieren han startet grinding med 99. plass, fem bom og kun 54. beste kjøretid i sprintdebuten i IBU Cup (nivået under verdenscupen) i januar. Men i midten av sesongen var skisporten mer gjenkjennelig, ikke minst da Nilsson scoret sitt beste internasjonale resultat på opptil åtte – med tre bom og beste kjøretid – i en jakt som startet i IBU-cupen i februar.

I mars endte sesongen med 26. plass (sprint) og 22. plass (startjakt) i Östersund World Cup, til tross for sterk vind, også i denne sistnevnte konkurransen.

Den lukkede verdenseliten som aldri før i jaktstarten – den svenske stjernen Hanna Öberg trakk ni bom og norske Mars Olsbu Røiseland vant til tross for fire bom. Men det som har vært et plakatnavnsmareritt kan ha vært et pluss for Nilsson, som har rykket opp fire plasser til tross for åtte bom.

– Jeg føler litt som når det begynner å blåse – da blir vi litt jevnere, ler Stina Nilsson.

– For jeg synes det er vanskelig nok å snu når det er helt vindstille, men det er lett nok for disse andre skiskytterne. Men de har litt mer innflytelse hvis det blåser, og den svingen har jeg hele tiden! Da blir det litt jevnere.

Ledelsen for det svenske landslaget vind og kulde ventes også ved OL i Beijing i februar. Men akkurat der vil ikke Stina Nilsson være i tankene.

Det at hun fikk vokse steg for steg i sin nye idrett var sentralt, sier den tidligere langdistansestjernen.

– Jeg ser på det som en veldig viktig reise for meg. At jeg ble kjent med sporten på den måten, for så å krone den med å få en sjanse i verdenscupen, var fantastisk. Nå håper jeg absolutt å få sjansen flere ganger i år igjen.

Sverige har seks dampplasser i verdenscuppen, men åtte skiløpere fra A.

Hvordan ser du på konkurransen?

– Vi er mange sterke jenter og jeg er veldig ydmyk foran dette, som bør snus og ri på dette, sier Nilsson.

– Men jeg håper som sagt at jeg en dag skal reise bort.

Hva lærte du om sport i denne preseason sammenlignet med i fjor?

– Selve aha-opplevelsen ligger nok i at jeg har en helt annen forståelse av treningen vi driver med. På denne måten var jeg i stand til å utdype følelsen enda mer. For å få best mulig effekt av treningen min må jeg være fullt tilstede og vite hvorfor jeg gjør ting. Før i fjor hadde jeg bare sett skiskyting på TV, men etter å ha konkurrert en sesong vet jeg «aha, dette skal jeg utsettes for til vinteren». Da forstår jeg mer hvorfor jeg gjør enkelte ting om sommeren.

Hovedtrener for landslaget i skiskytter Johannes Lukas er enig.

Stina Nilsson ble tvunget til å passere et kunstsnørenn i Mora i oktober etter krasj og lyskestrekk. Men det var hovedsakelig et sikkerhetstiltak.

Resten av preseason gikk «veldig bra», sier Lukas.

– Nå er hun skiskytter. I fjor var det kanskje litt miks, fortsetter treneren og ler.

– Eller kanskje ikke en blanding, men for henne var det mye. Jeg har alltid sagt at du må gi henne tid. Nå ser du på alle treningsøktene at hun er skikkelig rolig, hun skjønner hva vi mener. Nå kan han fokusere på å trene og få den siste prosenten, før var det mer enn noe annet vi skulle forklare treningen. For eksempel, «la pistolen her, ligge der, bli her, dette er et reserveskudd …» Men nå vet han det. Nå er det fokus på treningsintensiteten på demningen, så han tok et stort steg der.

Hun er nå skiskytter.

Sverigepremieren til helgen det er grunnlaget for uttaket til verdenscuppremieren i Östersund i slutten av november. Men sommerens svenske mesterskap på rulleski spiller også inn, der Nilsson tok et sprintgull, samt flere ukers leir i Idre.

– Det er viktig å se litt på helheten, ikke bare denne helgen, sier Johannes Lukas.

Hva må Stina gjøre for å bli en kontinuerlig verdenscupløper?

– Det er klart den må skyte godt og stabilt. Det handler for eksempel ikke om å skyte 90 % i en sprint én gang, men om å nå et høyt nivå over lang tid. Men som sagt, den er på vei.

Les mer: Finn den rette blant TV-kanalene – slik sendes vintersport