Trykk på play for å lytte til denne artikkelen
Når Norge går mot et valg, er dets euroskeptikere på vei.
Senterpartiet, flertallspartiet i det nordiske landet som er mest EU-fiendtlig, leder meningsmålingene foran 2021-målingen, og vinner velgere med et budskap om at Norge må legge mer politisk avstand mellom henne og Brussel.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, har det stort sett det nærmeste forholdet til det av alle ikke-medlemmer. Han inngikk en avtale i 1994 om å følge deler av blokkens regler og betale milliarder av euro i subsidier for tilgang til det indre marked.
Senterpartiet ønsker en ny, løsere avtale, og dets kraftige streben etter en nullstilling har satt fremtidige forhold til Brussel tilbake i sentrum av den politiske debatten.
– Vi må diskutere alternativene, sa Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiets lovgiver og talsperson for forholdet til EU. — Avtalen vi har nå er dårlig.
For EU vil et utbrudd i Norge bare være den siste ustabiliteten som påvirker forholdet til de nordlige grensene.
Storbritannia er på et pinefullt tilfluktssted mens Skottland forbereder seg på uavhengighet og et potensielt comeback. I Skandinavia forblir Sverige og fastlandsdanmark medlemmer av EU, men fortsetter å unnvike monetær union. For ti år siden søkte Island om EU-medlemskap og ombestemte seg deretter.
Norges avtale – den Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – tillot landet å beholde mer kontroll over viktige deler av økonomien, spesielt fiskefeltene, men tvang det til å følge store deler av EU-politikken som han, som ikke-medlem, ikke har noe å si.
Det er misnøyen med denne stadig utviklende eksternaliseringen av politisk kontroll – de nye EU-reglene overføres også til Oslo – Senterpartiet trekker på.
«Nordmennene stemte mot å bli med i EU i 1994; argumentet om at de ikke skulle styres av lover bestemt andre steder, vant, skrev Erik O. Eriksen, statsviter ved Universitetet i Oslo, i en analyse. Paradoksalt nok endte imidlertid «nei» med å undergrave norsk suverenitet. »
Senterpartiet, som gjenspeiler den britiske statsministeren Boris Johnsons holdning, vil ha noe nærmere en «tradisjonell handelsavtale som Canadas», sa lovgiver Gjelsvik.
Men hvis den søker en slik ordning, vil Norge sannsynligvis møte samme motstand i Brussel som Johnson.
EU-ledere hevder at hvis en stat skal gå inn i EUs indre marked, må den politisk innrette seg med Brussel, og EU har vist at den er villig til å risikere et utfall uten avtale i stedet for å kompromittere denne grunnleggende ideen.
Det kunne aldri gått så langt i den norske saken. Et flertall av norske lovgivere er fortsatt imot en forhandling av EØS-avtalen og forventes å gjøre det etter stortingsvalget neste september, sier analytikere.
Men selv om Senterpartiet ikke klarer å få støtte for en full reforhandling av EØS-avtalen, kan det likevel skape problemer for EU: de gjør alt for å redusere beløpet Norge gir tilskudd til Brussel på de 2,7 milliarder euro det er. har betalt. 2014–2021.
– Det har blitt ute av alle proporsjoner, sa Gjelsvik.
Forhandlingene for perioden fra 2022 forventes å starte senere i år.
Under en en-til-en-debatt i public service-radio onsdag forsøkte sentrum-høyre-statsminister Erna Solberg å karakterisere Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums holdning til «EU, gitt at rundt 70 prosent av norske ikke-olje- og ikke-olje. – Oljeselskapenes gasseksport går til EU.
I likhet med andre talsmenn for EØS-avtalen, sier hun at maktubalansen den skaper er verdt det for å få tilgang til det enorme EU-markedet.
– Senterpartiet ønsker å rive ned grunnlaget for vår markedsadgang, sa Solberg.
Vedum holdt på. «Dette er en klassisk fryktkampanje,» sa han. «Vi kommer alltid til å ha en avtale med EU, en bedre avtale.»
Velgerne er ikke redde, i hvert fall foreløpig.
Senterpartiet vant en undersøkelse denne måneden, registrert 22,1% støtte, ifølge meningsmåleren Kantar. Senterpartiets allierte, Arbeiderpartiet, registrerte 20,4 prosent mens Solbergs konservative ble støttet av 20,2 prosent av de spurte velgerne. Det var første gang Senterpartiet gjennomførte en slik undersøkelse siden Kantar begynte å måle velgerstemningen i 1964.
Euroskepsis er ikke alt Senterpartiet foreslår. Særlig politikken hans for bygde-Norge traff velgerne.
Vedum kritiserte regjeringens politikk med å slå sammen regioner for å skape større administrative enheter, og sa at den tar politisk makt fra lokale lovgivere som kjenner regionene deres.
«Høyre tror de vet bedre enn de som er berørt av deres politikk», sa han under debatten med Solberg. «Du må lytte til folk. »
Senterpartiets forkjemper for desentralisering i Norge er på noen måter en forlengelse av synet på internasjonal politikk: Makten bør bringes tilbake til Oslo fra Brussel og også overføres fra Oslo til regionene.
Senterpartiet ble grunnlagt for et århundre siden for å fremme bøndenes interesser, og støttet vellykkede kampanjer for å avvise EU-medlemskap i folkeavstemningene i 1972 og 1994.
Det var sist i regjering som et juniorparti i sentrum-venstre-koalisjonen til daværende Ap-leder Jens Stoltenberg, som mistet makten i 2013.
Partiets nåværende prestasjoner i meningsmålinger tyder på at det kan overskygge Arbeiderpartiet denne gangen og gi Vedum en sjanse til å bli statsminister hvis han kan skyve statsminister Solberg tilbake til to perioder.
Så langt har Vedum nektet å diskutere om han eller Ap-leder Jonas Gahr Støre vil støtte om de kan inngå en ny koalisjonsavtale.
«For meg er det viktigere hva vi ønsker for Norge,» sa han.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»