Når 10-årsjubileet for Norges verste massedrap i fredstid nærmer seg, frykter overlevende at rasismen som drev den anti-islamske drapsmannen Anders Behring Breivik vil dukke opp igjen i en nasjon kjent for sin progressive politikk.
De fleste av Breiviks 77 ofre den 22. juli 2011 var tenåringsmedlemmer fra Arbeiderpartiet – idealister som nyter sin årlige campingtur til den fredelige skogkledde øya Utoya, i en innsjø nordvest for hovedstaden Oslo.
I dag sliter mange overlevende med å holde visjonen om landet sitt i live.
Aasmund Aukrust, daværende nestleder for den unge Labour-fløyen som var med på å organisere leiren, sa: «Jeg trodde Norge ville forandre seg positivt for alltid etter angrepene. Ti år senere har det ikke skjedd.
«Og på mange måter har hatet vi ser på nettet og truslene mot medlemmer av arbeiderbevegelsen økt.»
I dag er Aukrust en nasjonal lovgiver som kampanjer for en landsomfattende undersøkelse av den høyreorienterte ideologien som inspirerte drapsmannen.
Aukrust flyktet fra kulene som fløy gjennom skogen, og holdt seg deretter i skjul i tre skremmende timer da han så venner bli myrdet i nærheten.
Aukrust, som er en sterk talsmann for å adressere rasisme og fremmedfrykt på en riktig måte i Norge, har vært målet for overgrep på nettet, inkludert et innlegg som sier: «Vi skulle ønske Breivik gjorde jobben sin.»
Ofrene for Utoya-massakren kom fra byer og landsbyer over hele Norge, og gjorde en personlig tragedie til et kollektivt traume for mange av landets 5,3 millioner mennesker.
De overlevende fikk selskap av en rystet befolkning som var fast bestemt på å vise at Norge ville bli mer – ikke mindre – tolerant og avvise verdensbildet som motiverte drapsmannen.
Et tiår senere tror noen overlevende at den kollektive viljen er i ferd med å svekkes.
– Det som var veldig positivt etter terrorangrepene var at folk så det som et angrep på hele Norge. Det var en måte å vise solidaritet på, sa Aukrust.
«Men det forsvant. Det var et angrep på et flerkulturelt samfunn. Og selv om det er en persons handling, vet vi at hans meninger deles av flere mennesker i dag enn de var. For 10 år siden.»
Breivik traff Arbeiderpartiets institusjoner som han sa bidro til det han kalte «islamiseringen» av Norge.
Utkledd som en politimann landet han på Utoya, og drepte 69 medlemmer av ungdomsfløyen og skadet flere. Han hadde tidligere myrdet åtte personer i en bombing av regjeringsbygg i Oslo.
«Det var ingen tilfeldighet at det var sommerleiren vår som ble angrepet. Hatet var mot oss på grunn av våre verdier om åpenhet og inkludering,» sa Sindre Lysoe, en overlevende fra Utoya som nå er generalsekretær for ungdom i Arbeiderpartiet. Vinge.
«Etter Utoya var det for vanskelig for mange mennesker å komme tilbake til politikken. For meg og for samfunnet var det veldig viktig å reise seg og kjempe takket være det gode arbeidet vi visste at vi kunne gjøre,» sa han. erklærer han.
— Før 22. juli var politikk viktig, etter at det ble et spørsmål om liv og død.
Etter å ha hørt om Oslo-bomben på «den mørkeste dagen i våre liv», husker han at vennene hans sa at de var på det tryggeste stedet i verden.
I løpet av minutter begynte skuddene og skrikene på øya. I dag bruker Mr. Lysoe mye av tiden sin på å advare unge mennesker om farene ved høyreekstremisme.
I årene etter angrepet fortsatte det norske sikkerhetspolitiet, PST, å se på islamister som mer sannsynlig å begå innenlandsk terrorhandlinger enn høyreekstreme.
Men etter angrep på en moske i New Zealand i 2019 drepte 51 mennesker og et forsøk på å etterligne den norske våpenmannen Philip Manshaus like utenfor Oslo senere samme år, der morderens søster døde, har norsk sikkerhetspoliti endret sine årlige vurderinger.
Han klassifiserer nå begge former for ekstremisme på samme farenivå.
«Da vi gikk videre i 2013 og 2014, ble europeisk migrasjon og ISIS prismene vi så terror gjennom. Norge vendte tilbake til en fortelling om at ekstremisme i stor grad var fremmed,» sa Bjørn Ihler, som slapp unna kulene mens han svømte i det iskalde vannet rundt. øya i sikkerhet.
«Det er en svikt i selvrefleksjon. Vi savner det faktum at Anders Breivik og Manshaus var norske, men også mange ekstremister det siste tiåret som burde vært fanget av vårt sosiale system,» erklærte han.
Siden angrepene 22. juli har Mr. Ihler blitt en ekspert i kampen mot radikalisering, grunnla Khalifa-Ihler Institute for konsolidering av fred og kampen mot ekstremisme, gi råd til EU og ledet et panel ved Global Internet Counterterrorism Forum.
Under planleggingen av angrepet fra morens hjem i Oslo, tok Breivik seg inn i et nettbasert økosystem som demoniserer islam og stiller spørsmål ved Europas kristne fremtid.
Mr Ihler, som har snakket med dusinvis av reformerte ekstremister, sier at disse ekkokamrene på internett må eksponeres for forskjellige stemmer.
«Uavhengig av ideologi, er grunnene til at de gikk inn i radikale miljøer alle ganske like. Det handler om å finne en identitet og et rom hvor man finner en tilhørighet. Enten de er islamister eller ekstreme høyreekstreme, er deres grunnleggende problem å leve i miljøer med mangfold. ,» han sa.
«Den vanskelige delen er å hjelpe dem til å føle seg komfortable med dette mangfoldet.»
Ihler tror fortsatt på kraften til tradisjonelle norske verdier som demokrati og rehabilitering for å løse samfunnsproblemer.
Breivik gikk etter alt dette og testet ikke bare landets forpliktelse til toleranse og inkludering, men også til ikke-vold og barmhjertig rettferdighet. Imidlertid nyter han fortsatt godt av en rettferdighet som favoriserer rehabilitering fremfor hevn.
Selv om straffen kan bli forlenget hvis han fortsatt anses som farlig, soner Breivik sine 21 år i en treromscelle med tilgang til treningsstudio og dataspill, en luksus som ville vært utenkelig selv for mindreårige kriminelle.I andre land.
«Det er riktig at han blir behandlet humant,» sa Ihler.
«Vi ønsker ikke å ta den samme voldsveien. Vi må fortsette å vise folk at det finnes bedre måter å håndtere problemene vi har.»
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»