MANILA, Filippinene (AP) – Filippinske styrker drepte en sentral opprørssjef i et av Asias lengst pågående opprør, i det militæret beskrev som et vågalt raid i landets avsidesliggende sørlige region, men det lederne av geriljaen hevdet var et bakhold.
Jorge Madlos, som brukte nom de guerre Ka Oris, var en ledende skikkelse og talsperson for kommunistiske krigere i det fjellrike innlandet til de sørlige Filippinene i mange tiår.
Forsvarsminister Delfin Lorenzana sa mandag at regjeringsstyrker drepte Madlos i Bukidnon-provinsen lørdag. Han beskrev opprørerens død som et slag mot den allerede mishandlede geriljagruppen New People’s Army.
Regional militærsjef Maj. General Romeo Brawner sa at landsbyboerne informerte militæret om tilstedeværelsen av rundt 30 opprørere, som kranglet med innbyggere i en fjern landsby nær byen Impasug-ong. Kampfly ble satt inn for å skyte raketter mot opprørsposisjoner, som militæret sa var beskyttet av landminer, før et bakkeangrep ble beordret.
Etter en ildkamp som varte i mindre enn en time, fant troppene likene til 72 år gamle Madlos og hans medisinske assistent, deres angrepsrifler og ammunisjon, sa Brawner.
– Rettferdighet har blitt gjort for de uskyldige sivile og deres lokalsamfunn som det har terrorisert i flere tiår, sa Brawner til journalister.
Geriljaen sa imidlertid i en uttalelse lagt ut på et nettsted knyttet til gruppen at Madlos som lenge hadde kjempet reiste med en opprørslege på motorsykkel for å motta medisinsk behandling da regjeringsstyrker drepte dem. Opprørerne sa at både Madlos og kameraten hans var ubevæpnede og la til at det ikke skjedde luftangrep eller militær brannkamp.
Militære befal har i årevis anklaget Madlos og hans styrker for dødelige angrep på sikkerhetsstyrker, samt angrep på gruveselskaper, ananas og andre landbruksplantasjer for å presse penger, eller det geriljaen kaller «revolusjonære skatter», fra lokalbefolkningen og utenlandsk eide bedrifter. .
Madlos ble anklaget av militæret for å ha hjulpet til med å planlegge et 2011-angrep av mer enn 200 geriljaer på tre nikkelgruvekomplekser i den sørlige provinsen Surigao del Norte, der opprørere plyndret stedet etter å ha avvæpnet vaktene og holdt flere ansatte under våpen. Et av selskapene som ble angrepet, landets største nikkelprodusent delvis eid av Japans Sumitomo Corp., ble tvunget til å midlertidig stanse driften etter raidet.
Madlos var en studentaktivist, som droppet ut av universitetet og gikk under jorden etter at den daværende filippinske diktatoren Ferdinand Marcos erklærte krigslov i 1972. Madlos kjennetegnet ved sin karakteristiske Mao-stil caps, fippskjegg og folkeskikk, motsto Madlos opprøret selv etter å ha blitt syk over en tiår siden. I et intervju med Associated Press i 2010 fra en opprørsleir i sør sa han at bare én ting kunne få ham til å forlate kameratene.
«Vår tilbaketrekning kommer med døden», sa Madlos den gang.
Militæret sier at 3.500 til 4.000 kommunistiske krigere gjenstår til tross for år med tilbakeslag fra opprørerne, overgivelser og sekterisme. De norskmedierte fredssamtalene mislyktes mellom president Rodrigo Dutertes administrasjon og geriljaen etter at begge sider anklaget hverandre for nye dødelige angrep.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»