EU står overfor arktisk torskekrig med Oslo om rettigheter etter Brexit – POLITICO

Svalbard, en arktisk øygruppe som huser flere isbjørner enn mennesker, er på nippet til å bli stedet for en torskekrig mellom Norge og EU.

EUs fiskefartøy risikerer i løpet av de kommende ukene å bli beslaglagt i farvannet utenfor Svalbard og deres eiere straffeforfulgt fordi Norge sier de har brukt opp kvotene deres. Debatten om tillatt fangst er en provoserende arv etter hvordan EU omdisponerte fiskekvoter rundt kontinentet etter Brexit, og nordmenn argumenterer for at Brussel ulovlig bevilget seg selv en større Svalbard-fisketrål enn «det var ingen rett».

– Det er ikke folkerettslig grunnlag for at EU skal sette kvoter i norske farvann, sa Audun Halvorsen, statssekretær for den norske utenriksministeren, til POLITICO.

I diplomatisk korrespondanse anklager Brussel og Oslo hverandre for å ha brutt folkeretten ved å forsøke å fastslå ny fangst av torsk.

Den politisk innflytelsesrike fiskerinæringen er i sentrum av konflikten, men geopolitikk lurer i bakgrunnen. Norge mistenker EU for å prøve å etablere rettslige presedenser for å utøve sine interesser i det stadig mer strategiske Arktis, der global oppvarming åpner for flere muligheter når det gjelder sjøveier og naturressursutvikling.

I diplomatisk korrespondanse, sett av POLITICO, «merket Norge EUs økende interesse for Arktis,» og advarer om at den rotete juridiske kampen kan ha «utenrikspolitiske implikasjoner og av sikkerhet».

Skyld på Brexit

De skilsmisseavtale mellom Brussel og London utløste konflikten med Norge. EU og Storbritannia har blitt enige om å dele sine eksisterende fiskekvoter, som bestemmer hvor mye av hver art som kan fanges. Som en del av denne avtalen etter Brexit har Brussel bevilget 24.645 tonn til EU-fartøyer som fisker utenfor Svalbard.

Disse tallene ble umiddelbart bestridt av Norge. Oslo insisterer på at de har enerett til å regulere fisket i regionen og har redusert EU-fangsten rundt Svalbard til nesten 18.000 tonn.

– Kontroll av ressursene i våre nasjonale farvann er et spørsmål av grunnleggende nasjonal interesse, slik tilfellet er for EU og dets medlemsland i EU-farvann, sa norske Halvorsen.

Brussel utfordret den norske kvoten ved å vise til Svalbardtraktaten. Denne traktaten, undertegnet i Paris i 1920, begrenser norsk suverenitet over øygruppen. I sin diplomatiske kommunikasjon argumenterte EU for at Norge diskriminerte Brussel til fordel for norske og russiske skip.

EUs fiskerikommissær Virginijus Sinkevičius forsikret næringen i et brev i april, sett av POLITICO, at han «vil støtte de legitime rettighetene til EUs fiskeindustri» og at kommisjonen «analyserer tiltakene passende tiltak for å motvirke diskriminerende tiltak fra Norge.» .

Men Oslo står fast.

Etter å ha møtt Sinkevičius i februar, har fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen kalt med EUs kvotesetting «totalt uakseptabel oppførsel» og sa at ethvert fiske utover Norges kvotetildelinger «vil være ulovlig fiske og vil bli håndhevet av kystvakten på vanlig måte».

Da EU anklaget Norge for brudd på folkeretten, slo Oslo ballen i Brussel, ifølge diplomatisk korrespondanse, og sa at EUs kommunikasjon «inneholder materiale som kan leses eller tolkes som synspunkter som støtter synspunkter som vil undergrave juridiske sikkerhet. og forutsigbarhet, undergraver effektiv miljøkontroll og ansvarlig forvaltning av ressurser, og i sin logiske konklusjon kan det gi opphav til potensielle utenriks- og sikkerhetspolitiske implikasjoner.

Krigssamarbeidet (l) d eskalerer

Til nå har torskekrigen mellom Norge og EU vært en kald krig, begrenset til opphetede diplomatiske utvekslinger.

Men det er i ferd med å endre seg nå som fiskekvotene er i ferd med å ta slutt og EU-fartøyer risikerer å bli arrestert og straffeforfulgt. Norge insisterer på at anvendelsen av kvoten er «grunnleggende for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene», sa Halvorsen.

Bransjetjenestemenn fra Tyskland, Spania, Portugal, Frankrike og Polen forbereder seg på kampen, og signaliserer at de ikke har til hensikt å marsjere i Oslos tempo. Spanias landbruksdepartement sa at det hadde sluttet seg til Tyskland, Frankrike og Portugal i å sende et brev til Sinkevičius der de oppfordret «kommisjonen til å beskytte EUs legitime rettigheter og interesser i møte med en ensidig beslutning fra Norge i strid med folkeretten». .

«For sin egen troverdighet må EU sikre at partnerne overholder sine forpliktelser,» la departementet til i Madrid.

«Vi kommer ikke til å gi fra oss kvoten vår», sa Iván López, president for Long Distance Advisory Council og president i Spanish Cod Association. — Vi vil fortsette å fiske til EU forteller oss at vi har brukt opp kvoten vår eller til Norge stopper oss.

Diek Parlevliet, president i European North Atlantic Fisheries Association, anslo at kvoten ville nås rundt den tredje uken i august.

Dersom Norge beslaglegger båter, argumenterte Parlevliet for at EU burde innføre importforbud mot norsk torsk. «Handelsrestriksjoner er EUs eneste våpen. Men vi håper selvsagt på en diplomatisk løsning før det blir noen arrestasjoner. «

Parlevliet og hans kolleger forstår ikke spillet til Norge. «Beløpene vi snakker om er ekstremt viktige for å forhindre at hele forretningsmodellen vår kollapser,» sa han. «For oss torskefiskere er det å være eller ikke være. Men for Norge gir det ikke mening å starte en handelskrig med sitt største importmarked på over noen tusen tonn torsk.

López slet også med å forstå «hvorfor Norge ville være villig til å risikere forholdet til EU på 5 000 tonn torsk, spesielt når det har kvoter på nesten 400 000 tonn … Det spiller ingen rolle. Mening,» sa han.

Han antydet at Oslo kunne ha øynene opp for noe mer enn torsk – siden 1920-traktaten regulerer alle øygruppens naturressurser.

«Det er enklere og billigere å diskutere torsk enn mer verdifulle ressurser,» sa López. «La oss for eksempel huske at Norge nettopp annonserte 164 nye arktiske oljeleteblokker – som ville være nettopp disse farvannene. Det er tydelig at det er gruveinteresser.

Fører krig i Brussel

Brussel advarte Norge i sin siste diplomatiske kommunikasjon i juni om at anvendelsen av den nye kvoten ville skade det generelle forholdet mellom EU og Norge.

Men mens han truet med å «ta alle nødvendige korrigerende mottiltak mot Norge», spesifiserte han ikke hva disse mottiltakene ville være.

En talsperson for EU-kommisjonen sa at «EU mener at korrekt implementering av Paris-traktaten er i interessen til alle parter, inkludert Norge» og at kontakten med Norge fortsetter.

Bransjemyndigheter viser til at Norge driver valgkamp i midten av september. Kommisjonen vil kanskje vente til norske politikere får litt større politisk spillerom. Men i mellomtiden står fiskerne overfor en reell trussel om rettslige skritt, i tillegg til økonomisk usikkerhet.

På spørsmål om virkningen av «torskekrigen» på forholdet mellom EU og Norge, sa Halvorsen at de to landene «er langvarige strategiske partnere med felles verdier, og vi jobber tett for å finne løsninger som er felles for felles utfordringer, som bredden av våre forholdet er vitnesbyrd om.

Men disse kommentarene passer ikke for fiskere.

«Hvis måten for et parti å vinne valg på er å opprøre EU og ødelegge fremtiden til sine torskeflåter, betyr ikke det at forholdet til Norge er så ærlige som de burde være,» sa López.

Du ønsker flere analyser av POLITIKK? POLITIKK Pro er vår førsteklasses etterretningstjeneste for profesjonelle. Fra finansielle tjenester til handel, teknologi, cybersikkerhet og mer, Pro leverer sanntidsinnsikt, dybdeinnsikt og scoops du trenger for å holde deg i forkant. E-post [email protected] for å be om en gratis prøveversjon.