Det vil si at risikoen er stor for at landet der skatten skal betales i fremtiden får høyere selskapsskatt enn den svenske.
Tungvekterne i verdenspolitikken forventes å ta en beslutning denne helgen om et minimumsnivå for global selskapsskatt på 15 %. Den samme beslutningspakken inkluderer også et kontroversielt trekk ved beskatningen av verdens største multinasjonale selskaper.
– Det er bare en formalitet. På møtet i Roma vil lederne av G20 gi sin støtte til forslaget. Det interessante nå er den pågående prosessen og hvordan implementeringen vil gå, sier Claes Hammarstedt, skatteekspert i det svenske næringslivet.
Sverige står i fare for å bli en taper
Både Sverige som stat – i form av reduserte skatteinntekter – og store svenske selskaper – som risikerer høyere skattekostnader – kan bli taperne på at nye reguleringer innføres over hele verden, advarer han.
Også finansminister Magdalena Andersson (S) kritiserte forslaget. Men i likhet med Hammarstedt sa han at de alternative løsningene som har blitt diskutert for å løse spørsmålet om hvordan multinasjonale selskaper skal beskattes sannsynligvis vil skape et enda mer komplisert og underordnet system.
– Ingen av disse løsningene er egentlig gode. Men den politiske situasjonen ser akkurat slik ut, globalt, og det er ikke mulig å stoppe dette toget, sier Hammarstedt.
Det er imidlertid mye som tyder på at republikanere i det amerikanske senatet vil stoppe deler av forslaget, ifølge Hammarstedt.
– USA har en nøkkelrolle å spille.
«De vil heve skattene»
Biden-regjeringen overrasket de fleste evaluatorer da den lanserte sin kontroversielle selskapsskattepakke i vår. Den er nå tresket av både OECD og G20.
– To tredjedeler, kanskje mer, av all overskudd som skal overføres vil påvirke amerikanske selskaper, sier Hammarstedt.
Det er evnen til å håndheve et globalt minimumsnivå for selskapsskatt som tiltrekker Biden-regjeringen, ifølge Hammarstedt. Dette vil gjøre det lettere for Biden-regjeringen å få aksept for en økning i amerikansk skatt på investeringer fra amerikanske selskaper i utlandet.
– De ønsker å heve skattene for å få mer penger i statskassen, men for at konkurransesituasjonen til amerikanske selskaper ikke skal forverres, er det bra for dem om alle andre land gjør det samme, sier han.
Vanskelig å få godkjenning i Senatet
Det kan imidlertid være vanskelig for Biden-regjeringen og demokratene å få avtalen godkjent i Senatet hvis den krever kvalifisert flertall. Da må de klare å overbevise 17 republikanske senatorer om å bytte side og støtte avtalen.
– Det vil være vanskelig nok å få støtte til å heve minsteavgiften, men de kan kanskje klare det, sier Hammarstedt.
Men når det gjelder forslaget om å flytte deler av skatteloven til amerikanske multinasjonale selskaper til andre land, ser han det som nesten umulig å få støtte fra den republikanske siden.
Hvis et enkelt flertall er nok, som USAs finansminister Janet Yellen har antydet, vil det være mye enklere politisk.
– Men ingen vet hvor alt dette ender, sier Hammarstedt.
Et scenario er at det ender opp med kun et globalt minimumsnivå for selskapsskatt, som så pepres med ulike nasjonale og regionale modeller for å pålegge IT-gigantene på Wall Street en såkalt digital skatt.
Fakta: Det kan være den utenlandske selskapsskatten på «overskudd»
På helgens G20-toppmøte ventes verdens tyngste ledere å komme med OECDs forslag om et globalt minimumsselskapsskattenivå på 15 % og en tilhørende pakke for å flytte beskatningen av overskudd fra multinasjonale selskaper til land hvor salg finner sted, i stedet for hvor forskning og utvikling er lokalisert.
Lønnsomme multinasjonale selskaper – med en fortjenestemargin på over ti prosent og en global omsetning på over 20 milliarder euro – rammes av de nye reglene, som etter G20-ledernes velsignelse skal innlemmes i nasjonale lover rundt om i verden. .
Om sju år skal systemet evalueres, og allerede før det vil det bli foreslått å senke terskelen for de som må betale skatten på overskudd i kommersielle land for å dekke alle selskaper med salgsinntekter over 10 milliarder euro.
Det rådende prinsippet er at selskaper beskattes for overskudd der deres hovedkontor og produksjon er lokalisert. Men ifølge OECD-forslaget skal en fjerdedel av skatten på overskudd over ti prosent av overskuddsmarginen – den såkalte «overskuddet» – i fremtiden kreves inn i landene hvor salgene har funnet sted.
Skattesatsen som store selskaper kan betale på overskuddet, bestemmes av hvordan selskapsskatten ser ut i landet som etter regelverket skal kreve inn skatten.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»