Planlegger å halvere institusjonene under stipendordningen i utlandet

NORGE

Budsjettforslaget for 2022-23 ligger på bordet til tross for et regjeringsskifte i Norge og inneholder et forslag som vil omtrent halvere antallet utenlandske institusjoner der norske studenter vil kunne nyte godt av ekstra studiestøtte.

Den betydelige endringen ville bety at studenter kun kunne få tilleggsstøtte ved 75 internasjonale forskningsuniversiteter, opp fra 140-150 tidligere år.

Den nye politikken er en utvikling av regjeringens Panorama-strategi for internasjonalisering introdusert i 2015 for å øke internasjonalt samarbeid med BRICS-land.

EN evaluering (på norsk) i 2020 hadde ført til at regjeringen endret strategien og inkluderte USA, Canada og Sør-Korea i Panoramas prioriterte samarbeidsland.

Som et resultat av den nye politikken mottar studenter fra kvalifiserte institusjoner, hvis skolepengene deres overstiger NOK 136 924 (US $ 16 000) per år, tilleggsstipend på opptil NOK 73 694 (US $ 8 760) per år (2020-21 data) ) og et tilleggslån på opptil NOK 105 601 (US $ 12 500) per år.

Av listen over 75 universiteter for 2022-23, er nesten halvparten (33) i USA, åtte i Storbritannia, syv i Kina inkludert Hong Kong, seks i Australia, tre hver i Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland og Sveits, og to hver i Belgia, Japan og Singapore.

Listen inkluderer følgende store universiteter:

• Harvard, Massachusetts Institute of Technology (MIT), Stanford og California Institute of Technology i USA.

• Oxford, Cambridge, Imperial College London og UCL i Storbritannia.

• Nederlandske universiteter Groningen, Utrecht og Leiden.

• ETH, EPFL og Universitetet i Zürich i Sveits.

• Australian National University, Monash University, University of New South Wales, University of Melbourne, University of Queensland og University of Sydney i Australia.

• Tsinghua-universitetet i Fastlands-Kina, Peking-universitetet, Zhejiang-universitetet, Fudan-universitetet, Shanghai Jiao Tong-universitetet og China University of Science and Technology.

• Universitetet i Hong Kong.

• Japanske universitetet i Tokyo.

• National University of Singapore og Nanyang University of Technology i Singapore.

• McGill University, University of British Columbia og University of Toronto i Canada.

Antall universiteter i USA reduseres fra 54 i 2021-22 til 33 i 2022-23, men universitetene på listen er ikke de samme.

Storbritannias mest populære reisemål

Imidlertid er Storbritannia, snarere enn USA, det mest populære landet for norske studenter i utlandet, med 3 696 i 2020-21 mot 1 472 i USA, 1 550 i Polen, 664 i Nederland og 456 i Australia . I 2014-15 var det et toppår for norske studenter i Storbritannia med 5.296.

Antall britiske universiteter hvor norske studenter kan få denne ekstra økonomiske støtten er imidlertid redusert fra 23 i 2021-22 til åtte i 2022-23.

De britiske institusjonene som er avskåret fra listen er universitetene i Cardiff, Durham, London School of Economics (LSE), Queen Mary University of London, Birmingham, Exeter, Glasgow, Leeds, Liverpool, Nottingham, Sheffield, Southampton, Sussex, Warwick og York.

Queen Mary University er kuttet til tross for å ha det sjette høyeste antallet norske studenter i Storbritannia i 2020-21 med 63, det samme er LSE med det sjuende høyeste antallet, 56.

De fem universitetene med det høyeste antallet var Edinburgh med 188, etterfulgt av University of Roehampton (158), University of Winchester (139), Kingston University (115) og King’s College London (100).

Den omfattende globale listen over 75 universiteter der norske studenter vil være kvalifisert for tilleggsfinansiering i 2022-23 er oppført på Styringsrådet nettsider under den norske teksten.

Valget av universiteter på listen for ekstra stipend bestemmes av deres plassering i to internasjonale rangeringer av forskningsuniversiteter rundt om i verden: Times Higher Education World University Rankings and Academic Ranking of World Universities (ARWU, også kalt Shanghai Ranking). Plassen tildelt universitetene i disse to rangeringene legges til og kombineres til en enkelt indeks.

Statens utlånsråd gjør anslag for å avgjøre hvor mange studieplasser som skal finansieres hvert år.

«Vårt mål er at dette skal være et eksepsjonelt tilskudd. Disse prioriterte universitetene skal være bedre enn de beste norske universitetene. Da listen inkluderte 140-150 universiteter, kranglet vi [studies at] noen universiteter rangert lavere enn de beste universitetene i Norge [on the ranking lists]. Når vi nå begrenser listen til 75 universiteter, prioriterer vi de beste universitetene [in the world]– fortalte Henrik Asheim, tidligere utdannings- og forskningsminister, til den norske dagsavisen VG.

«Til å begynne med er Brasil, India, Kina, Russland, Japan og Sør-Afrika en del av Panorama-strategien. Disse landene karakteriseres som spesielt interessante for Norge, sa Asheim Chrono i April.

«Sør-Korea utvikler seg raskt og investerer tungt i høyere utdanning, forskning og innovasjon. Vi har også en lang tradisjon med USA og Canada, og siden de tilhører de samme økonomiske instrumentene som Panorama-landene, er det viktig å inkludere dem i denne strategien.

Regjeringens prioriteringer

Budsjettforslaget for 2022-23 sier regjeringen ønsker at flere studenter skal velge studier i Panorama-land for både studentutveksling og hovedfagsstudier.

Han sier at det da vil bli gjort endringer i henhold til regelverket i den norske regjeringens støttepolitikk for studier i utlandet, for å øke studentmobiliteten i prioriterte samarbeidsland.

Regjeringen ønsker generelt at en større andel norske studenter enn i dag velger utveksling til ikke-engelskspråklige land, spesielt ikke-engelsktalende Panorama-land, heter det i forslaget.

Regjeringen erkjenner at klimaendringer også innebærer at UH-sektoren må redusere klimautslippene, men mener verdien av studentutveksling kan rettferdiggjøre prioriteringen av slike utvekslinger.

– Bruk av teknologi kan føre til virtuell internasjonalisering og norske institusjoner kan øke internasjonaliseringen uten å øke klimautslippene, heter det i forslaget.

Det er også en mer pragmatisk tilnærming til å rekruttere internasjonale studenter i Norge, gjennom både utvekslings- og fulltidsstudier, med fritak for undervisning for dem.

«Rekrutteringen vil være basert på nasjonale kompetansebehov og vil være eksplisitt rettet blant annet også mot Panorama-landene», bekrefter forslaget. «Regjeringen vil nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som blant annet skal utvikle en politikk på dette området. [internationalisation].»

Regjeringen forventer også at norske universiteter og høgskoler øker samarbeidet med institusjoner i Panorama-landene.

Universiteter fjernet fra listen

Sammenligner 2021-22-listen med 2022-23, inkluderer noen av de europeiske universitetene som er fjernet fra listen University of Amsterdam, Radboud University of Nijmegen, Vrije University Amsterdam, Delft University of Technology, Maastricht University, Lomonosov Moscow State University, University av Wien, University of Barcelona, ​​​​Trinity College Dublin og RWTH Aachen.

Asiatiske universiteter som ikke lenger vil være på listen er Chinese University of Hong Kong, Seoul National University, Korea Advanced Institute of Science and Technology, National Taiwan University, City University of Hong Kong, Hong Kong Polytechnic University og det private Sungkyunkwan University of South Korea.

Hebrew University of Jerusalem og Tel Aviv University vil også bli fjernet fra listen, det samme vil australske universiteter i Western Australia og Adelaide.

Nytt stipend til Panorama-universiteter

Stipend til universitetsstudier vil bli aktivert for å stimulere til videre utveksling av studenter og doktorgradsstudier i land med prioritert samarbeid. Studenter som deltar i en utveksling med universiteter i Panorama-land vil motta ytterligere NOK 2500 ($ 300) per måned fra 2022 til 23.

Departementet vil også senere ta stilling til om det samme stipendet skal gis til norske studenter i andre prioriterte land som Tyskland og Frankrike.

De nye reglene for tilleggsstipendet for studenter ved utvalgte universiteter vil bli endret fra studieåret 2022-23 og dette vil påvirke studenter som reiser til Australia, Storbritannia og USA spesielt, foreslås det. Studenter som allerede studerer ved kvalifiserte universiteter vil kunne ta eksamen, selv om universitetet ikke lenger er i rangeringen.

Det sier Sebastian Hytten, president i Forbundet Norske Studenter i Utlandet (ANSA), til avisen VG at utvekslingsstudenter blir finansiert på bekostning av bachelorfinansiering, «og jeg ser ikke en styrking av internasjonaliseringen av høyere utdanning».

Jon Gunnar Simonsen, seksjonsleder for utdanning og forskning ved Etat for internasjonalt samarbeid og kvalitetsforbedring i høyere utdanning (DIKU), som lister opp universitetene der norske studenter kan få utvidet stipend og/eller lån fra departementet uttalte seg om situasjonen i Storbritannia a Nyheter fra universitetsverdenen: «Det er for tidlig å si hvordan de foreslåtte endringene (i listen over godkjente universiteter for utvidede bevilgninger) vil påvirke rekrutteringen av norske studenter ved britiske universiteter med høye studieavgifter. Flere viktige finansieringsordninger for nordmenn vil fortsette å eksistere også etter Brexit, inkludert nye muligheter gjennom Erasmus+.

Han sa at selv om det kun er førsteklasses institusjoner som kvalifiserer for utvidet stipend, kan norske studenter motta lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning for å dekke skolepenger (opp til et visst nivå) og skolepenger. universiteter.

«De fleste norske akademikere og ikke-Erasmus-studenter som studerer i utlandet i Storbritannia betaler full skolepenger, og så vidt vi vet, vil gebyrnivået ikke stige på grunn av Brexit. Norske høyere utdanningsinstitusjoner kan fortsatt sende studentene sine til britiske partneruniversiteter med fritak og et Erasmus-stipend, gjennom den nye Erasmus+-mobilitetsmuligheten til tredjeland som ikke er tilknyttet programmet, sa han.

– De nye helseforsikringskostnadene og visumavgiftene vil imidlertid gjøre det dyrere for nordmenn å studere i Storbritannia, trolig for alle disse studentgruppene. Innføringen av disse avgiftene, sammen med endringer i finansieringsordningene, kan føre til at noen studenter foretrekker andre studiemål enn Storbritannia.»

Det gjenstår en mulighet til å endre listen og det er i den endelige budsjettrunden i Stortinget i desember 2021. Spørsmålet er om det er tid og vilje for den nye regjeringen til å prøve betydelige endringer i dette oppsettet, noe som vil kreve mye detaljer. skal omarbeides.