Rødgrønt flertall foran norske valg

Det er ikke hver dag vi ser slike meningsmålinger i disse dager. Foran stortingsvalget i Norge 13. september leder de rødgrønne med rundt ti prosentpoeng. Og det er ikke takket være det sosialdemokratiske Arbeiderpartiet. De får fem prosent færre stemmer enn ved valget i 2017. I stedet er det Venstre Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt som står for suksessen. SV scorer nesten ti prosent mens Rødt skårer litt over seks prosent, noe som betyr at de lærer å møte fire prosent-barrieren strålende og øker medlemstallene dramatisk sammenlignet med dagens. Også Miljøpartiet De Grønne går fremover. Samtidig kollapset det høyrepopulistiske Fremskrittspartiet. Fra 15 prosent i 2017 har partiet vokst til 10. Det betyr at tiden deres som kongemagere foreløpig ser ut til å være over.

I Oslo, som frem til 2015 var borgerlig, er tallene enda mer slående. Der er SV og Rødt til sammen større enn SV, mens Fremskrittspartiet i utgangspunktet er utryddet og Høyre går mot sitt dårligste valg i historien.

SV-partileder Audun Lysbakken mener venstrebølgen skyldes at venstresiden har lykkes med å gjøre sine to viktigste valgsaker til hovedtemaene i valgbevegelsen.

– Det handler om at vi lenge har holdt på med de sakene velgerne mener er de viktigste og opptar dem mest, nemlig ulikheter og klimaendringer. Det er nettopp disse tingene som har dominert valgbevegelsen så langt, og vi er veldig glade for å vokse på meningsmålingene, sa han til Flamman.

Alt tyder på at det blir regjeringsskifte i Norge, etter åtte år med borgerlig styre under Erna Solberg. Men til tross for venstrebølgen er det ikke sikkert det blir en rødgrønn regjering. Rødt har utelukket muligheten for å være med i et regjeringssamarbeid fordi de ikke ønsker å bli en «dørmatte for Arbeiderpartiet».

– Vi må bli mye større og sterkere før det blir aktuelt. Vi sa at vi ikke vil være dørmatte for Arbeiderpartiet. Vi ønsker å forhandle og samarbeide med en ny regjering. For oss er politikk viktigere enn posisjoner, og vi ønsker å etablere et forpliktende samarbeid for å tette hullene, få på plass en kraftfull og rettferdig klimapolitikk og bygge en miljøvennlig industri, sa partileder i Rødt, Benedikte Pryneid Hansen, i Flamman.

Arbeiderpartiet varslet samtidig at de foretrakk å søke samarbeid med SV og Senterpartiet, som formelt sett også tilhører venstresiden. Betingelsen for sistnevnte for å være med i en regjering er imidlertid at SV ikke er med. Arbeiderpartiet stengte på sin side døren for Miljøpartiet De Grønne.

Avhengig av utviklingen i opinionssituasjonen de siste ukene, er det mulig at det kan dannes en rødgrønn regjering uten noe radikalt parti, der rødt er representert av sosialdemokratene og grønt av sentrum. Et slikt alternativ er imidlertid heller ikke selvskrevet. Senterpartiet, som tok store steg i fjor, falt kraftig under valgkampen og får bare rundt tolv prosent. Hvis denne trenden fortsetter, kan det bety at venstresiden ikke kan danne regjering i det hele tatt og at den borgerlige regjeringen til Erna Solberg kan fortsette, til tross for et dårlig valg.

Audun Lysbakken kritiserer de andre partienes avslag på å holde alle dører åpne.

– Vi har gode relasjoner til alle venstrepartiene og SV sa at vi mener at de fem partiene bør sette seg ned og diskutere etter valget. Dessverre har ikke de andre partiene en så åpen holdning, sa han.

En regjering uten venstreorientert deltakelse kan imidlertid bli umulig gitt den sterke veksten av venstreorienterte partier. Miljøspørsmålet blir nå sett på som presserende på tvers av store deler av velgermassen, som mange sier førte til at Senterpartiet kollapset. Samtidig har økonomiske forskjeller fått større betydning enn tidligere. For Audun Lysbakken, som satt som barne-, likestillings- og integreringsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering mellom 2009 og 2012, er derfor en rødgrønn regjering ledet av Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet opplagt.

– Det viktigste for SV er at vi tar tak i de økende ulikhetene i samfunnet og får en sterk politikk for å redusere utslippene. Og for å få det til, må vi ha en rødgrønn regjering.

For Benedikte Pryneid Hansen er imidlertid ikke en rødgrønn regjering et mål i seg selv, ettersom klimaproblemet og gapene ble større under den forrige rødgrønne regjeringen.

– Under den rødgrønne regjeringen har også økonomiske ulikheter økt. Norge har satt rekord i antall petroleumsutvinningstillatelser. Det er derfor ikke snakk om å ønske en rødgrønn repetisjon, men en ny regjering med ny politisk kurs.