I tillegg til saksøkernes alder, er også størrelsen på rettssaken og antall siktede land uvanlig. Mer enn 80 advokater som representerte de irettesatte regjeringene var til stede i rettssalen. Søkerne var representert med kun seks advokater. «Dette er virkelig en sak om David versus Goliat,» sa Gearóid Ó Cuinn, direktør for den ikke-statlige organisasjonen Global Legal Action Network (GLAN), som støtter og gir råd til portugiserne i initiativet, noen dager før høringen. «Det er ingen presedens, verken når det gjelder omfang eller når det gjelder konsekvenser.»
Utfordringen er enorm, men belønningen som venter er svært fristende: Hvis saksøkerne har rett, kan EMK pålegge regjeringene i EUs medlemsland og de medtiltalte statene Norge, Russland, Tyrkia, Sveits og Storbritannia å redusere sine redusere klimagassutslipp og vedta og overholde strengere klimamål. GLAN-advokat Gerry Liston snakker om en mulig «game changer».
Under høringen avviste advokatene til de europeiske regjeringene saken foran de 17 dommerne og ungdommene på andre rad, hvorav noen var synlig nervøse. Det var basert på «bare antagelser» og «tomme hypoteser», ble det sagt. «Effektene av klimaendringer som er observert så langt ser ikke ut til å ha noen direkte innvirkning på folks liv eller helse,» er for eksempel Hellas offisielle standpunkt. Representanten for Portugal sa at den påståtte skaden var «for abstrakt».
En motstridende advokat avviste ironisk nok disse påstandene: «Problemet er for stort, det er for komplisert, det er for globalt, sier de, så retten må se en annen vei.» Å avvise saken vil bety slutten på effektiv beskyttelse av menneskerettigheter i Europa slik det ble unnfanget for 70 år siden, advarte han.
Straffeutmålingen er ikke ventet før neste år. En av saksøkerne, Martim Duarte Agostinho, mener det ikke er noen tid å kaste bort. «Uten hastetiltak for å redusere utslippene, vil bostedet mitt snart bli en uutholdelig ovn,» sa 20-åringen fra Leiria i det sentrale Portugal før høringen.
Martims søster Mariana fortalte det tyske pressebyrået ved starten av initiativet i 2020, da hun var åtte, at voksnes passivitet gjorde henne sint og trist på samme tid. «Jeg er veldig redd for å måtte leve på en syk planet.»
Fra Marianas uttalelser har det vært få forbedringer, men flere dårlige nyheter. Ifølge data fra den europeiske klimatjenesten Copernicus var juli 2023 den varmeste måneden som er registrert så langt. Martim sa: «Vårt budskap til dommerne vil være enkelt: vær så snill og sørg for at regjeringer gjør alt som er nødvendig for at vi skal ha en fremtid verdt å leve.»
Amnesty Internationals leder for strategiske rettssaker, Mandi Mudarikwa, sa at, som så mange andre rundt om i verden, føler unge saksøkere allerede de umiddelbare helseeffektene av klimaendringer. Økende ekstrem varme har begrenset deres evne til å tilbringe tid utendørs, trene, sove og konsentrere seg tilstrekkelig.
Årsaken til søksmålet anlagt av Mariana og Martin, deres søster Claudia (24) samt Catarina Mota (23) og hennes brødre Sofia (18) og André Oliveira (15) var de ødeleggende brannene i 2017 i hjemlandet, i som mer enn 100 mennesker døde og store skogområder ble ødelagt. «Det var da det brast for meg (…) Jeg forsto hvor akutt handling er nødvendig for å stoppe klimaendringene,» sa Claudia til DPA for en tid siden.
Det er vanskelig å forutse hva alternativene vil være for søkerne, da miljørettslige spørsmål ennå ikke har spilt en viktig rolle for EMK. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen garanterer i prinsippet ikke retten til et rent miljø. Så langt har søksmålene hovedsakelig vært basert på at miljøforurensning setter andre menneskerettigheter i fare, som retten til liv. Dette var for eksempel ofte personer som var berørt av støy eller luftforurensning. Men effektene av klimaendringer generelt har så langt vært vanskelig å håndtere.
Dette kan endre seg nå. Fordi portugiserne ikke er de eneste som ber i retten om større klimabeskyttelse. I år vil EMD også undersøke saken om de såkalte Climate Seniors, en sammenslutning av sveitsiske pensjonister støttet av Greenpeace som var i Strasbourg onsdag for å gi moralsk støtte til portugiserne. En fransk ordfører saksøker også for å håndheve Paris sine klimamål.
Klimabeskyttelsessøksmål er på moten. I følge Grantham Institute ved London School of Economics har over 2000 blitt samlet inn over hele verden så langt, en fjerdedel av dem mellom 2020 og 2022. Det kan bli interessant utvikling snart: øystaten Vanuatu i Sør-Stillehavet involverer International Straffedomstol. Det er også reist søksmål i USA, Brasil og Sverige på grunn av manglende klimabeskyttelse.
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»